Foreningene Nordens Forbund

Årsmeldingen for arbeidsåret 2000 viser at Norden-foreningene gjennom Foreningene Nordens Forbund har fortsatt sitt omfattende samarbeid om ulike nordiske prosjekter som har bred oppslutning blant medlemmene og andre Norden-interesserte. Det gjelder utvekslingsprosjektene Nordjobb, Nordpraktik, Østjobb og ikke minst Nordplus-mini der Nordisk Ministerråd ønsket fortsatt bistand fra foreningene i utviklingen av denne utvekslingsordningen for elever i grunnskolen

Også i 2000 ble biblioteksprosjektet ”Skumringstime” det største nordiske prosjektet som foregikk på flest steder i Norden og som kunne aktivisere flest nordboere i et nordisk fellesskap. Ikke minst den store oppslutning dette prosjektet fikk i de baltiske land dokumenterer interessen og fellesskapet med Norden. Den omfattende presseomtalen ”Skumringstimen” får dokumenterer at det blant folk flest er stor interesse i å delta i nordiske aktiviteter

Nordisk Råd skal markere sitt 50-års jubileum i 2002 og FNF foreslo en rekke tiltak som skulle ta sikte på å engasjere så mange som mulig i denne markeringen. Rådet har bevilget midler til disse aktivitetene, og tiltakene vil bli utformet i 2001. Siktemålet vil være at det skal finnes muligheter for Nordboerne å delta på ulike måter i alle kommuner i Norden. Skal det nordiske samarbeidet fortsatt ha oppslutning blant folk, må de ha muligheter til selv å medvirke. Det er derfor en viktig oppgave for Norden-foreningene å bidra til slike muligheter.

Under arbeidsåret ble debatten om det framtidige nordiske samarbeidet på nytt aktualisert og en høyt prioritert oppgave for foreningene var å klarlegge hvilke innspill de gjennom FNF ville fremme i denne debatten. Rapporten ”Norden i tiden og verden” bygger på en bred debatt i de nasjonale foreningene og tar opp en rekke konkrete forslag til fornyelsen av det nordiske samarbeidet.

Foreningene understreker at det nordiske samarbeidet må gi borgerne rettigheter og bedriftene gode arbeidsvilkår, at det samlende nordiske samarbeidet ikke må erstattes av bilaterale samarbeidsarrangement der et tydelig nordisk fellesskap fragmenteres, og at det nordiske samarbeidet må danne en aktiv basis for våre lands deltakelse i EU’s utvikling.

En viktig arbeidsoppgave for foreningene er å fremme den nordiske språkforståelsen bl.a. gjennom at nordboerne får tilgang til nabolandenes fjernsynskanaler. Et forslag FNF fremmet i forbindelse med Nordisk Råds sesjon i Reykjavik førte dette spørsmålet igjen på den nordiske dagsorden.

Foreningene Nordens Forbund er et samarbeidsorgan for de nasjonale Norden-foreningene: Norden, Dansk forening for nordiskt samarbejde, Pohjola-Norden, Centralförbund i Finland för nordiskt samarbete, Norrøna Félagid i Føroyum, Foreningen Norden på Grønland, Norræna félagið á Íslandi, Norden, norsk forening for nordisk samarbeid, Norden, svensk förening för nordiskt samarbete og Föreningen Norden på Åland.

Forbundets hovedoppgave er å samordne de nasjonale foreningenes felles interesser i arbeidet med å styrke det folkelige nordiske samarbeidet på alle områder. Forbundets prinsipprogram bygger på de prioriteringer som Norden-foreningene har gjort for sitt nasjonale arbeid og presiserer nærmere innretningen og det ideologiske fundamentet som virksomheten hviler på.

Forbundets høgste besluttende organ er Presidiet, som er sammensatt av ordførerrne i de nasjonale foreningene.

Antall medlemmer i foreningene Norden

Foreningene opererer med ulike kategorier medlemmer: enkeltmedlemmer, familiemedlemmer, ungdomsmedlemmer, støttemedlemmer, biblioteksmedlemmer, kommunemedlemmer, andre organisasjoner og bedrifter som medlemmer osv.

Årsmeldingen for 2000 gir innledningsvis en kort gjennomgang av de viktigste utviklingstrekkene i det nordiske samarbeidet under arbeidsåret. Deretter gjennomgås Forbundets organisasjon og styringsorganer. Det gis en kort omtale av økonomien og Forbundets innspill til debatten om det framtidige nordiske samarbeidet ”Norden i tiden og verden” omtales, sammen med diskusjonen om Forbundets framtidige organisering. Hovedvekten legges på en gjennomgang av Forbundets prosjektvirksomhet og de andre samarbeidsområdene Norden-foreningene samarbeider om gjennom Forbundet.

Prosjektvirksomheten har i 2000, i likhet med tidligere år, vært preget av videreføringen av allerede igangsatte prosjekter. Det gjelder Nordjobb, Nordpraktik, Østjobb og Nordskol. Under arbeidsåret ble Forbundet bedt om å fortsette forsøket med Nordplus Mini, og dette prosjektet får nå større bevilgninger fra Ministerrådet og er i ferd med å bli en viktig stimulans for utveksling av elever i grunnskolene i Norden.

Østjobb-prosjektet, som møter stor interesse blant nordisk ungdom, og som gir gode muligheter for disse til å bli kjent med arbeidslivet og kulturen i de baltiske land, ble foreløpig arrangert for siste gang i arbeidsåret. Nordisk Ministerråd har besluttet at de ikke vil støtte prosjektet økonomisk, og foreningene har ikke funnet andre finansieringsmuligheter.

Samarbeidet med PR-foreningen for nordiske biblioteker om den nordiske biblioteksuken ”Skumringstime” har fortsatt, og årets arrangement hadde deltakelse fra over 1400 bibliotek, skolebibliotek og barnehager. Nettopp fordi temaet denne gangen var knyttet til barn og bøker, ble det også arrangert en ”Demringstime” på morgenen. Anslagsvis 80 000 barn deltok i disse arrangementene. Prosjektet er det årlige nordiske arrangementet som samler flest folk på flest steder i Norden. Også det baltiske land var med, i et samarbeid med informasjonskontorene og Norden-foreningene i Estland og Latvia, og ”Skumringstimen” er også det nordiske prosjektet i disse landene som samler flest folk på flest steder.

Forbundet har fortsatt støttet Orkester Norden, som foruten en omfattende konsertturné, også ble engasjert av Ministerrådet til en konsert i Tivolis konsertsal i København under nærvær av den danske dronningen. I Ministerrådets budsjettet for 2001 er støtten til orkesteret forhøyet til DKK 1,5 mill og dessuten bidrar Nordisk Investeringsbank og en lang rekke andre med sponsormidler.

Kurs i nordisk samarbeid samlet denne gangen flere deltakere enn tidligere og er blitt et viktig kurs og møteplass for Norden-interesserte.

Virksomheten ved de nordiske informasjonskontorene er fortsatt styrket og kontakten til Nordisk Råds og Nordisk Ministerråds informasjonsenhet er bygget ut ved at det under arbeidsåret er forhandlet fram en avtale om oppgaver kontorene skal bistå med i Rådets og Ministerrådets informasjonsvirksomhet. En tilsvarende avtale med Nordisk Kulturfond om bistand fra kontorene vil bli gjennomført i 2001.

Foreningene Nordens Ungdom har styrket sin virksomhet og arrangerer nå flere aktiviteter for ungdom i Norden, samt distribuere informasjoner om nordiske hendelser og aktiviteter til ungdommene. FNU’s medlemsblad GORM kom ut med fire numre i arbeidsåret.

Brevvekslingsprosjektet er blitt fornyet og det er organisert et opplegg med ”vennskapsklasser”. I alt 234 skoleklasser deltok i prosjektet i arbeidsåret.

Forbundet og foreningene har fortsatt sitt samarbeid med Norden-foreningene i de baltiske land, og i løpet av arbeidsåret ble det etablert en Norden-forening også i Koltushi kommune i nærheten av St. Petersburg. Foreningen samler Norden-interesserte til bl.a. arrangementer for barn og ungdom i området.

Etter at det nordiske samarbeidet under noen år har vært utformet på grunnlag av de organisatoriske endringene som Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd vedtok i 1995, ble det under annen halvdel av 1999 nødvendig å foreta en gjennomgang av den framtidige innretningen av dette samarbeidet og de oppgaver som skulle løses innenfor rammen av de offisielle samarbeidsorganene. Samarbeidsministrene nedsatte derfor et ”vismannspanel” som fikk i oppdrag å analysere felles trekk i samfunnsutviklingen i Norden, hvordan den voksende internasjonaliseringen, og ikke minst utviklingen i den Europeiske Unionen, ville påvirke Norden og de samarbeidsmulighetene som tegnet seg for de nordiske land.

Dette ”vismannspanelet” la fram sin rapport ”Öppet för världens vindar” i september 2000, der de forsøkte å vurdere hvilke krav og ønskemål som disse forandringene kan lede til i samarbeidsopplegget. Rapporten ble tatt opp til foreløpig drøfting på Nordisk Råds sesjon i Reykjavik i november 2000, og dette innledet dermed en bred debatt mellom Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd om formål, oppgaver og utforming av samarbeidet.

Foreningene Nordens Forbund ønsket for sin del å medvirke i denne debatten og tilsatte en egen arbeidsgruppe som med innspill fra de nasjonale foreningene, foreningenes distrikts- og lokalforeninger, sammenfattet hvordan Norden-foreningene ser på behovet for fornyelse av det nordiske samarbeidet. Dette forslaget; ”Norden i Tiden og Verden” ble vedtatt av Forbundets Presidium i september 2000 og ble sendt til de nordiske statsministrene, samarbeidsministrene, Nordisk Råd og en rekke samarbeidsgrupper og institusjoner som deltar i dette samarbeidet. Forslaget var tilgjengelig for Rådet og Ministerrådet under den innledende debatten under Reykjavik-sesjonen og fikk der oppmerksomhet og omtale.

Samtidig med dette la Nordisk Ministerråd fram en analyse av samarbeidsrelasjonene til de nordiske nærområdene i øst og forslag til en fornyet strategi for dette samarbeidet.

Et gjennomgående trekk i disse tre utredningene er erkjennelsen av at det nordiske samarbeidet i stigende grad må tilpasses utviklingen av den Europeiske Unionen og den internasjonale utviklingen på en lag rekke områder. Samtidig peker både ”vismannspanelets” rapport og Forbundets forslag på at det fellesskapet som er bygget opp mellom de nordiske land, og som har en bred folkelig forankring, må være en tydeligere basis for de nordiske land deltakelse i dette internasjonale samarbeidet.

Debatten om det framtidige nordiske samarbeidet fikk ved utgangen av 2000 en foreløpig konkretisering gjennom ordførerprogrammet den finske regjeringen la fram for det nordiske samarbeidet i 2001. Finland legger der stor vekt på at samarbeidet må utdypes til fordel for borgerne i Norden. Gjennom programerklæringen ”Nordbo 2001” vil Finland følge opp ”vismannspanelets” forslag om et særskilt nordisk ”medborgarkontrakt” der nordboernes rettigheter og muligheter i Norden skal stå sentralt.

Dette faller godt sammen med Forbundets understrekning av at det nordiske samarbeidet må videreføres der borgernes rettigheter og bedriftenes arbeidsvilkår må forsterkes og forbedres, der det samlende nordiske samarbeidet ikke må erstattes av bilaterale samarbeidsarrangement hvor et tydelig nordisk fellesskap kan fragmenteres, og der de nordiske samarbeidsformene og samarbeidserfaringene må danne en aktiv basis for våre lands deltakelse i EU’s utvikling og for arbeidet i andre internasjonale samarbeidsorganisasjoner.

År 2000 ble på denne måten et år hvor fornyelsen av samarbeidsprosesser mellom de nordiske land ble innledet. Utgangspunktet for dette var den stigende erkjennelsen av at også den nordiske dagsorden formes i andre internasjonale samarbeidsfora. Det nordiske fellesskapet bedømmes likevel så sentralt for utviklingen av våre land, at dette nordiske samholdet er en viktig del av våre lands nasjonale interesser også i framtiden.

Det er grunn til å notere at denne debatten kommer opp nettopp i den perioden hvor de nordiske EU-landene inntar sentrale oppgaver som ordførerland i EU. Verken den finske ordførerperioden i 1999, eller den aktuelle svenske ordførerperioden i 2001ga særlige rom for markering av samlende nordiske synspunkter på forholdene mellom det nordiske samarbeidet og EU’s utvikling. Med bakgrunn i den debatten som nå er utløst om det nordiske samarbeidets framtid, vil den kommende danske ordførerperioden i 2002 være avgjørende for hvordan det nordiske samarbeidet kan finne handlingsrom i den europeiske integrasjonen.

For Norden-foreningene viser nok dette at de grunnleggende vurderingene som inngår i forslaget ”Norden i Tiden og Verden” vil kunne få økende gyldighet i årene framover. Foreningenes oppmerksomhet må fortsatt aktivt knyttes til utformingen av det nordiske samarbeidet i den tiden vi gjennomlever, og ikke minst til den verden vi er en integrert del av. Med det særlige formålet Norden-foreningene har om å fremme nordiske samarbeid på alle områder, er det derfor viktig at foreningene deltar i utformingen av samarbeidsformålet og samarbeidformene. Her må interessene for befolkningen i Norden være det sentrale.

Presidiets medlemmer er lederne i de nasjonale Norden-foreningene og en representant for Foreningene Nordens Ungdom (FNU). I 2000 har sammensetningen vært følgende:

Presidiet har hatt 4 møter i løpet av året: i København 4. februar, i København 8. mars, i Oslo 20. september og i Reykjavik 5. november. Presidiet har behandlet i alt 32 saker.

Arbeidsutvalget har bestått av Sigurlìn Sveinbjarnardóttìr, Hans Engell / Knud Enggaard og Hallstein Sigurdsson.

Direktørkollegiet består av direktørene i de nasjonale Norden-foreningene og en representant for FNU, det ledes av FNFs generalsekretær og fungerer som saksforberedelsesorgan for presidiet. I tillegg til generalsekretæren har kollegiet hatt følgende sammensetning i 2000:

Direktørkollegiet har hatt 3 møter i løpet av året: i København 7.mars, i Oslo 9.september og Stockholm 24. oktober, samt behandlet 2 saker ved skriftlig prosedyre. Direktørene har behandlet i alt 33 saker i 2000.

Skolegruppen har bestått av Edith Kjærsgaard, Danmark, Arja Kuosma, Finland, Sigurlín Sveinbjarnardóttir, Island, Espen Stedje, Norge, Birgitta Engman, Sverige og Folke Sjölund, Åland. Skolegruppen har hatt et møte, 12. januar i Stockholm.

Arbeidsgruppen for Vennskapskommunesamarbeidet har bestått av Edith Kjærsgaard, Danmark, Martin Paulig, Finland, Solveig Ringnes Egner, Norge, Britta Nygård, Sverige, Folke Sjölund, Åland. Arbeidsgruppen har hatt ett møte i 2000, 18. juni i Mariehamn. På møtet deltok også representanter for foreningene Norden i Estland og Latvia.

Sekretariatet for Foreningene Nordens Forbund har vært ledet av:
Terje Tveito, generalsekretær, og Antra Prane, administrasjonssekretær.
Kontoradresse er Akersgata 67, 2 etg.

Prosjektkoordinatorer for Nordjobb har vært Óðinn Albertsson, Foreningen Norden, Island, for Nordpraktik og Østjobb: Klaus Elmo Petersen, Foreningen Norden, Danmark, for Biblioteksprosjektet: Anita Löfgren, Pohjola – Norden, for Nordskol og Nordplus mini: Birgitta Engman, Foreningen Norden, Sverige.

Arvid Uldal, Oslo er engasjert som bokfører for FNF på kontrakt. Emil Rønqvist, Norge, og Ragnar Sohlman, Sverige, har vært valgte revisorer.

De nordisk informasjonskontorene har i 1999 vært ledet av følgende: Finland: Jyväskylä av Pekka Kuukkanen og Vasa av Christina Knookala, Island: Akureyri av Valgerður Hrólfsdóttir, Norge: Arendal av Astrid Fasting til 31. juli og Unni Ramsvatn fra 1. august, og Alta av Magne Kveseth, Sverige: Gøteborg av Lembit Murro, Umeå av Birgitta Nilsson til og med mars, og Kirsi Abrahamsson fra og med mai. I Danmark foregår informasjonsarbeidet ved Foreningen Norden, Danmarks kontorer i København. Det nordiske informasjonskontoret i Sydslesvig, Flensburg har vært ledet av Anette Jensen.

Unnur María Ingólfsdóttir, Foreningen Norden, Island har representert Foreningene Nordens Forbund.

Under arbeidsåret har Presidiet drøftet den framtidige organiseringen av FNF. Bakgrunnen for dette har dels vært de analyser som ble gjort i forslaget ”Norden i tiden og verden”, og den allmenne debatten om det nordiske samarbeidets framtid. Både FNF’s forslag og forslagene fra Ministerrådets vismannspanel viser at det nordiske samarbeidets innhold og arbeidsformer etter hvert kommer til å endres, bl.a. i takt med den europeiske integrasjonen.

Også det kommende skifte av generalsekretær, samt et allment ønske fra foreningene om å se over FNF’s organisering, gjorde det aktuelt å ta opp en bred diskusjon om de arbeidsoppgaver FNF skal ha i framtiden, hvordan arbeidet skal organiseres og forholdet mellom FNF og medlemsorganisasjonene.

Til å utrede dette oppnevnte Presidiet en arbeidsgruppe bestående av Almar Grímsson, Foreningen Norden, Island (ordfører), Grete Øverlier, Foreningen Norden, Norge, Ragnar Sohlman, Foreningen Norden, Sverige og Hasse Svensson, Foreningen Norden, Åland.

Arbeidsgruppen, som hadde generalsekretær Terje Tveito som sekretær, la 17. oktober fram sine forslag der de konstaterte at foreningene i framtiden i mye større utstrekning enn hittil må forplikte seg til et sterkere samarbeid og en tydeligere felles nordisk profil i sitt arbeid.

I den framtidige organiseringen av FNF´s arbeid skal det derfor tas sikte på å styrke koordineringen og samhandlingen mellom foreningene.

Arbeidsgruppen foreslo at FNF’s oppgave skal være å styrke mulighetene for nordisk interesserte til å delta i det nordiske samarbeidet og der finne stimulerende og interessante arbeidsoppgaver og opplevelser. Arbeidet må fokuseres tydeligere på Norden og nordiske verdier, og foreningene må bidra til å styrke folks kjennskap til Norden, forståelsen for det nordiske fellesskapet og de nordiske lands utvikling i samspill med omverdenen der foreningene også bygger opp en bredere kontaktflate mot folkelige organisasjoner i Europa, og har en større oppmerksomhet rettet mot utviklingen av EU-samarbeidet og den betydningen dette får for det nordiske fellesskapet.

I rapporten pekte gruppen på at Norden-foreningene er de eneste folkelige organisasjoner som i første rekke har nordisk samarbeid som sitt formål. Foreningene forutsetninger for å delta i dette ligger i at de er medlemsorganisasjoner bygget på vanlige folks interesse for Norden, at de er desentraliserte organisasjoner og finnes i alle nordiske land og selvstyrende områder, at de kan ta initiativ og gjennomføre aktiviteter i det nordiske området, og har bygget opp en selvstendig kompetanse på nordisk arbeid som på mange måter er unik, samt at foreningenes arbeid er basert et på en non-profitt-virksomhet.

For å kunne bli naturlige nordiske møteplasser for nordisk interesserte og engasjerte medlemmer, må foreningenes samarbeid om å utvikle aktivitetstilbudene til eksisterende og nye medlemmer styrkes, bl. a. gjennom å arbeide med prioriterte nordiske prosjekter der formålet skal være å gi muligheter for så mange som mulig til å delta i praktisk nordisk samarbeid.

Arbeidsgruppen vurderte ulike forslag og synspunkter som har vært reist om organiseringen og plasseringen av FNF-sekretariatet, og gruppen kunne notere at var ulike meninger mellom foreningene. Arbeidsgruppens medlemmer foreslo at FNF’s sekretariat skulle organiseres som et sterkt selvstendig sekretariat med definerte arbeidsoppgaver og fullmakter, samt at bemanningen av dette sekretariatet skulle vurderes opp mot hvilke oppgaver som skal løses.

I tillegg til arbeidsgruppens forslag la også direktørene etter oppdrag fra Presidiet forslag til ulike praktiske løsninger for FNF’s sekretariat og bemanning. På bakgrunn av usikkerheten som finnes når det gjelder FNF’s økonomiske muligheter for vesentlige endringer i sekretariatsorganiseringen anbefalte direktørene at Presidiet fortsetter med den nåværende sekretariatsplasseringen og med en forlengelse av avtalen med den nåværende generalsekretæren en begrenset tid.

Dessuten skisserte de hvordan en beslutning om å flytte FNF’s sekretariat til et nytt kontorsted i praksis kunne gjennomføres, og hvordan ny generalsekretær samt øvrig personale knyttet til sekretariatet kunne rekrutteres.

På bakgrunn av de to forslagene besluttet Presidiet at avtalen med den nåværende generalsekretæren skulle forlenges ytterligere ett år, samt at en egen arbeidsgruppe skulle forberede rekruttering av ny generalsekretær, samt vurdere kontorstedet for sekretariatet. De framtidige oppgavene og arbeidsformene for FNF samt organiseringen av virksomheten skal bygge på de forslag FNF arbeidsgruppen hadde lagt fram.

Forbundets virksomhet finansieres av midler som de nasjonale Norden-foreningene betaler inn fordelt etter samme fordelingsnøkkel som er fastsatt for de nordiske lands bidrag til Nordisk Ministerråds budsjett. I tillegg får Forbundet et virksomhetsbidrag fra Nordisk Ministerråd og prosjektmidler for finansiering av prosjekter Ministerrådet ønsker skal gjennomføres eller som Norden-foreningene og Forbundet har foreslått. Ministerrådets støtte bygger i utgangspunktet på en avtale som Nordisk Ministerråds sekretariat og Forbundet inngikk i 1993.

Foreningene Nordens Forbund mottok i alt NOK 1 149 942,- i virksomhetsstøtte fra Nordisk Ministerråd i 2000. Til finansiering av 7 prosjekter mottok Forbundet fra Ministerrådet i alt NOK 13 141 389,-. For å kunne gjennomføre Nordjobb og Nordpraktik måtte foreningene også i 2000 supplere Ministerrådets bevilgninger fra egne midler og med nasjonale bidrag.

7. FORBUNDETS PRINSIPPROGRAM – RAPPORTEN ”NORDEN I TIDEN OG VERDEN”

Forbundets virksomhet i 2000 har tatt utgangspunkt i det reviderte prinsipprogrammet for årene 1997 - 1999 som Presidiet vedtok i 1997. I november 1999 besluttet Presidiet at varigheten av dette prinsipprogrammet, i lys av diskusjonen om det framtidige nordiske samarbeidet som ble innledet ved Ministerrådets ”vismannspanel” og foreningenes eget bidrag til denne diskusjonen, skulle forlenges inntil videre.

I beslutningen inngikk også at etter at utfallet av ”vismannspanelets” arbeid var kjent og diskusjonen mellom Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd hadde avklart hvordan de offisielle nordiske samarbeidet ville bli utformet, skulle Forbundets ta opp arbeidet med å revidere sitt prinsipprogram. Dette programmet skal bygge på de analyser og vurderinger Norden-foreningene selv vil gjøre av det framtidige nordiske samarbeidet og hvordan foreningene gjennom Forbundet vil fremme dette.

Presidiet nedsatte på denne bakgrunn en arbeidsgruppe under ledelse av daværende ordfører i Foreningen Norden, Danmark; Hans Engell og med ordføreren i den islandske foreningen; Sigurlín Sveinbjarnardóttir, ordføreren i Pohjola-Norden; Riitta Prusti og ordføreren i Foreningen Norden, Åland; Hasse Svensson som medlemmer. Generalsekretæren var sekretær for arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppen la fram et utkast til rapport i april etter at det bl.a. var holdt et ekspertseminar i København i begynnelsen av mars. Dette forslaget ble sendt til de nasjonale foreningene for behandling i foreningenes organer. Et endelig forslag, som bygget på synspunkter fra foreningene, hvor det også inngikk bidrag fra behandlingen i foreningenes landsstyrer, distrikts- og lokalavdelingene, ble deretter lagt fram for Forbundets Presidium som i september godkjente den endelige rapporten.

Rapporten ble sendt til de nordiske statsministrene, samarbeidsministrene samt Nordisk Råds organer. Dessuten ble den distribuert til en lang rekke nordiske samarbeidsgrupper og institusjoner samt andre frivillige organisasjoner. Den forelå til Nordisk Råds sesjon i Reykjavik i november, og under Rådets foreløpige behandling av ”vismannspanelets” rapport ”Öppet för världens vindar”, ble også Forbundets forslag i ”Norden i tiden og verden” omtalt og kommentert.

Forslagene fra Forbundet anbefaler at det nordiske samarbeidet blir mer målrettet og forpliktende, der avtaler som inngås mellom de nordiske land følges aktivt opp gjennom nasjonale beslutninger og kontrollordninger. Forbundet mener at arbeidet for å sikre gjensidige og reelle borgerretter for nordboerne må fullføres innenfor rammen av EU/EØS-regelverket, med sikte på å etablere en reell og reservasjonløs likestilling mellom alle borgere på alle områder. Dette må også inkludere fullverdige muligheter for innvandrerne i Norden til å engasjere seg i og delta i det nordiske samarbeidet.

Det anbefales at det bygges kulturelle broer mellom de nordiske land der en utformer en tydeligere felles nordisk kulturpolitikk med særlig vekt på nordisk identitet og verdier for å møte den økende globaliseringen og kommersialiseringen av kulturen. I dette må det også inngå at en sikrer at alle nordboere får adgang til å motta public service radio- og TV-kanalene i Norden, og distributørene av disse kanalene må ha plikt til å ta med disse kanalene i tilbudet til borgerne, slik at de nordiske naboland programmer automatisk er innbefattet i avtalene om distribusjon.

Det nordiske vennskapssamarbeidet må gis en sterkere plass i det nordiske samarbeidet og inngå i kontaktene med de nordiske nærområdene.

De nordiske lands utdannelsessystemer, krav og kompetanse, må inngå i et bredt felles nordisk utdannelsestilbud, støttet av et felles nordisk studiefinansieringssystem for elever og studenter. Nordisk språkforståelse må intensiveres gjennom styrking av undervisningen i nabolandsspråkene i skolene der det nordiske perspektivet i skolenes lærerplaner må styrkes, gjennom utbygging av nordiske utvekslingsprogrammer for lærere og elever/studenter, og ved forsterket samarbeid mellom de nasjonale språkrådene.

Det må utformes felles nordiske rammevilkår for næringslivet og forbrukerne og skapes ett åpnere og mer konkurransekraftig Norden der hinder for næringslivet i form av ulike regleverk i de nordiske land må avskaffes gjennom koordinering av lovgivningen, og ved at det legges til rette for felles nordisk aksjeselskapsordninger innenfor rammen av EU’s regelverk, og for felles nordiske eierskapsordninger.

Forbundet foreslår at det bør opprettes en felles nordisk myndighetsservice, gjennom sterkere samarbeid mellom nasjonale organer, som kan bistå bedrifter og enkeltpersoner ved investeringer, etableringer og handel i Norden, samt at det konsernfaglige samarbeidet i Norden utvikles i samarbeid med arbeidsmarkedets parter.

De nordiske land må etablere en felles nordisk organisasjon for produktgodkjenning og for forbrukerveiledning, og forsterke sitt samarbeid innenfor rammen av World Trade Organization (WTO) når det gjelder regler om frihandel og investeringer.

Forbundet mener at den offentlige sektoren må fornyes i et samarbeid mellom de nordiske land, og regjeringene bør utforme en felles nordisk strategi for modernisering av den offentlige service-produksjonen som helse- og sosialtjenester, utdanning, transporttjenester osv.

De nordiske sosialforsikringssystemene, arbeidløshetstrygd, systemene for alderspensjon mv. bør gjennomgås med sikte på å tilpasse disse til det stadig mer integrerte nordiske arbeidsmarkedet og bosettingsmønsteret i Norden, med økende og gjentatt flytting mellom landene.

Det bør utformes en felles nordisk politikk for energi og kommunikasjoner og de nordiske regjeringene må utforme en felles nordisk energipolitikk med vekt på fornybar energi og energisparing, og en felles strategi for miljømessig holdbar utvikling i Norden, samt felles investeringsplaner for infrastrukturen for transport, energiforsyningen og telekommunikasjonene i Norden, knyttet til EU’s infrastrukturplaner.

Regjeringene bør styrke samarbeidet om miljøtiltak, der det nordiske samarbeidet for natur og miljø bør videreutvikles slik at hele Norden framstår som et enhetlig innsatsområde for miljøtiltak, og med en samordnet nordisk miljølovgivning og stimulans- og sanksjonsmidler.

Vestnordens stilling i det nordiske samarbeidet må styrkes og det bør utformes et målrettet nordisk samarbeidsprogram om ressurs - og miljøforvaltningen i Vestnorden, og et folkelig samarbeidsprogram om de kulturelle og sosiale båndene mellom Nordens folk.

Et viktig område for det nordiske samarbeidet er samarbeidet om EU der en sterkere nordisk deltakelse i den europeiske integrasjonen og organiseringen av Nordisk Råd må knyttes tettere opp til de nasjonale parlamentenes utvalg (komiteer) for å skape en klarere sammenheng mellom behandlingen av de politiske sakene nasjonalt, nordisk og internasjonalt.

Samarbeidet må framstå tydeligere, både organisatorisk og praktisk, som basis for de åtte nordiske lands deltakelse i EU-samarbeidet og andre internasjonale samarbeidsorganer, og de nordiske land må i samarbeid utforme en strategi for nordiske ambisjoner i EU der parlamentene og regjeringene sikrer nordiske konsultasjons- og behandlingsformer for felles initiativ overfor EU, og for felles implementering av EU’s og andre internasjonale organisasjoners direktiver og konvensjoner på ulike områder.

Rapporten ”Norden i Tiden og Verden” er utgitt i en egen publikasjon og vil nå legges til grunn for foreningenes videre samarbeid gjennom Forbundet.

Prosjektvirksomheten har i 2000 som i tidligere år vært preget av videreføringen av allerede igangsatte prosjekter. Det gjelder Nordjobb, Nordpraktik, Østjobb og Nordskol. Dessverre fant Ministerrådet ikke muligheter til å støtte Østjobb i fortsettelsen, slik at 2000 vil foreløpig være det siste året prosjektet gjennomføres. Foreningene har for fjerde gang samarbeidet med PR-foreningen for nordiske biblioteker om gjennomføringen av det nordiske biblioteksprosjektet ”Skumringstime”, og denne gangen med større oppslutning enn noen sinne.

I 1999 fikk FNF og foreningene i oppdrag fra Ministerrådet å gjennomføre et forsøk med utveksling mellom skoleklasser i grunnskolen, Nordplus-mini, fram til sommeren 2000. Ministerrådet ønsket imidlertid at denne avtalen skulle forlenges til sommeren 2001 på bakgrunn av at Ministerrådet ønsket å gjennomgå sine aktiviteter på skoleområdet. Virksomheten ved de nordiske informasjonskontorene har økt, og under året har en forhandlet fram en styrking av samarbeidet mellom kontorene og Nordisk Råds og Ministerrådets informasjonsenhet, samt forberedt en avtale mellom Nordisk Kulturfond og informasjonskontorene om informasjonsbistand i forbindelse med Fondets støtteordning. Dette gjennomføres i 2001

8.1. SAMARBEIDET MELLOM DE FRIVILLIGE ORGANISASJONENE OG NORDISK RÅD / NORDISK MINISTERRÅD

Den tredje «Nordens Folkelige Forsamling», NFF, ble arrangert Norge september 1998, og avsluttet dermed serien av slike folkelige møter om Norden og det nordiske samarbeidet som startet i Hvidovre i 1994.

Ved avslutningen av NFF i 1998 ba Foreningene Nordens Forbund innen 1. oktober 1999 å legge fram for organisasjonene et forslag til en struktur som kunne sikre organisasjonenes samarbeid med Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd.

Diskusjonene under NFF i de årene prosjektet har vært gjennomført, har ført til økt interesse blant NR og NMR til å trekke de frivillige organisasjonene med i det nordiske arbeidet. Nordisk Råd gjennomførte i løpet av 1999 en utredning; «Håndslag til det frivillige Norden» der det ble foreslått en lang rekke tiltak for å styrke kontakten mellom de frivillige organisasjonene i Norden og med Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. Utredningen lå til grunn for en bred drøfting under Nordisk Råds sesjon i Stockholm, uten at de ble tatt noen endelige konklusjoner.

Under Nordisk Råds sesjon i Reykjavik i november 2000 vedtok Rådet å rekommandere Ministerrådet at det bl.a. skulle gjennomgå bevilgningene til de frivillige organisasjonene med sikte på å forenkle kriteriene for støtte, utrede en tilpasning av relevante skatter og avgifter som organisasjoner betaler med sikte på å skape gunstigere vilkår for organisasjonene, kartlegge hvordan de frivillige organisasjonene arbeider for å integrere medlemmer med innvandrerbakgrunn i sin virksomhet, kartlegge hvilket samarbeid frivillige innvandrerorganisasjoner har i Norden, samt å iverksette et nytt nordisk forskningsprogram om de frivillige organisasjonenes rolle i samfunnet.

Ministerrådet har utformet et program for samarbeid med organisasjonene og tilført nye midler til bl. a. reisestøtte, finansiering av tolkning, utveksling for representanter for frivillige organisasjoner m.v. Dessuten er det etablert et samarbeid om utviklingen av sivilsamfunnet i nærområdene med vekt på paraplyorganisasjoner i Baltikum innen folkeopplysning og voksenopplæring. Et ønske fra Nordisk Råd om klarere prioritering av de frivillige organisasjonene i fordelingen av støtte fra Nordisk Kulturfond, er fulgt opp ved at over 40 % av Fondets bevilgninger nå går til frivillige organisasjoner og foreninger.

I samsvar med ønsker fra Nordisk Råd vil Ministerrådet rapportere årlig om samarbeidet med de frivillige organisasjonene.

Spørsmålet om en fortsettelse av Nordens Folkelige Forsamling har ikke vært aktualisert under arbeidsåret.

Nordjobb projektet har som opgave at bidrage til at forstærke og udvikle det nordiske samarbejde ved at tilbyde nordisk ungdom i alderen 18 til 26 år sommerjob og bosted i et andet nordisk land, kombineret med et varierende klutur- og fritidsprogram der samværet med nordisk ungdom giver muligheder for indsigt og forståelse for Nordens historie, kultur, sprog, samfund og arbejdsliv, samt de unges levevilkår i Norden i dag. Projektet sigter på at stimulere kontakter og venskab over landegrænserne og at gøre unge uddannelse- og arbejdssøgende kendt med mulighederne i det fælles nordiske uddannelse- og arbejdsmarked. Projektet henvender sig også til arbejdsgivere som på en enkel og praktisk måde får muligheder til at rekrutere motiveret arbejdskraft fra hele Norden.

Organisationen for Nordjobb har i år 2000 gjort særlige insatser for at nå et måltal på 1000 deltagere som ligger i Nordisk Ministerråds beslut angående projektets finansiering. Her kan nævnes design og produktion af nyt informationsmateriale som sammen med projektets nye hjemmesider på Internettet har informeret om projektet og lettet ansøgningsprocessen betydligt. Ekstra informationskampagne med annonsering i flere af Nordens aviser blev også sat ind.

Projektets resultater for sommeren 2000 viser en stigning på 110 i antal ansøgninger og en markant stigning på 138 formidlede arbejdspladser sammenlignet med resultaterne i 1999. I alt var det 3223 unge som søgte Nordjobb i år 2000 og 791 som blev tildelt et sommerarbejde, bolig samt et tilbud om kultur- og fritidsaktiviteter. I alt har projektorganisationen anskaffet 1018 arbejdspladser, men 227 pladser blev ikke tilsat af grunde som desværre ligger udenfor projektorganisationens kontroll.

I tillæg til de 791 som i gennem Nordjobb organisationen i 2000 fik tildelt et sommerarbejde, har projektorganisationen registreret 333 andre unge som har deltaget i projektets aktiviteter og benyttet de tjenester som Nordjobb tilbyder. Det er unge fra modtagerlandet og unge fra de andre nordiske lande som på eget initiativ opholder sig i modtagerlandet, som har deltaget i projektets fritidsaktiviteter og fået gode nordiske oplevelser sammen med Nordjobberne.

I alt har Nordjobb i år 2000 derfor haft 1122 aktive deltagere som har fået kulturelt og socialt udbyte af projektet. Dertil kan føjes unge arbejdskammerater til Nordjobberne som har stiftet kendskab til unge fra nabolandene og på den måde opfordres til at deltage i projektet på et senere tidspunkt.

	Antal ansøgninger		Antal arbejdspl.	Antal andre deltagere	Antal Nordjobbere
Land	2000	*1999*			2000	*1999*
AAL	11	20	45	2	22	24
DK	214	185	239	15	216	169
FIN	1314	1481	128	210	104	92
FO	27	23	20	6	16	14
GL	16	22	7	2	1	7
IS	275	235	161	21	140	108
NO	232	278	150	7	111	115
SE	1134	869	268	70	181	124
I alt	3223	*3113*	1018	333	791	*653*
	227 pladser ikke brugt			Deltagere 2000 i alt: 1124

FRA\TIL	AAL	DK	FIN	FO	GL	IS	NO	SE	Ialt
AAL	X	0	0	0	0	1	1	0	2
DK	0	X	11	8	0	27	10	11	67
FIN	11	26	X	3	1	39	37	148	265
FO	0	2	5	X	0	0	1	1	9
GL	0	3	1	0	X	2	0	0	6
IS	0	117	14	1	0	X	14	10	156
NO	0	4	13	0	0	18	X	11	46
SE	11	64	60	4	0	53	48	X	240
Ialt	22	216	104	16	1	140	111	181	791

Måltallet for Nordpraktik var for år 2000: 80 praktikanter i gennemsnitligt 6 uger, i alt 480 uger. På den baggrund er det tilfredsstillende at resultatet blev 75 praktikanter og 478 uger. Herudover blev der udvekslet 18 energipraktikanter i 101 uge. Energipraktikanterne finansieres af en særskilt bevilling fra Nordisk Ministerråd.

Antalet unge fra nærområdet (Baltikum/Rusland) som søger, er stadig meget stort, og vi får stadig mere og mere velkvalificerede ansøgere; både hvad angår faglige og sproglige kvalifikationer. Samtidig er ansøgerne i høj grad meget bevidste om deres ønsker i forhold til indholdet af en praktikperiode i et nordisk land.

Værtsvirksomhederne gør et stort arbejde for at tilbyde Nordpraktikanterne et indholds- og lærerigt ophold. Mange virksomheder tilkendegiver at de også selv har et stort udbytte af at tage imod en praktikant, dette underbygges af at der er en fortsat kontakt mellem virksomheden og praktikanten efter praktikkens afslutning.

Nordisk Ministerråd besluttede at udbyde Nordpraktik i licitation for perioden 2001-2003. Foreningerne Norden besluttede at FNF skulle deltage med et tilbud i udbudsrunden. Resultatet af licitationen blev at FNF skal forsætte som projektansvarlig i den kommende 3-års periode.

Østjobb

Gjennom å tilby muligheter for sommerjobb for nordisk ungdom i ca. 5 uker i Estland, Latvia, Litauen og Russland kombinert med et kultur- og fritidsprogram, har prosjektet hatt til formål å stimulere til kontakter og vennskap over landegrensene og å gjøre unge utdannings- og arbeidssøkende kjent med vilkårene for ungdom i de nordiske nærområdene. Deltakerne har fått god innsikt i hvordan arbeidsplassene i disse områdene er organisert. Sammen med et tilrettlagt fritids- og kulturprogram har derfor deltakerne fått muligheter til å bli kjent med forholdene i disse landene.

Kultur- og fritidsprogrammene har vært organisert av Nordisk Ministerråds informasjonskontorer i samarbeid med Norden-foreningene i de baltiske land og Russland, og har omfattet forelesninger om forholdene i de respektive land, politikk og samfunnsforhold, historie og språk samt en rekke ekskursjoner til ulike utfluktsmål i de landene deltagerne har besøkt. I tillegg til dette har de hatt anledning til å møte lokale ungdomsgrupper og gjennom dette kunnet skaffe seg kontakter og knytte vennskapsbånd.

I år 2000 har det deltatt i alt 43 ungdommer i prosjektet fordelt på 12 i St.Peterburg, 13 i Estland, 10 i Latvia og 8 i Litauen. Disse ungdommene har arbeidet ved 33 ulike offentlige og private bedrifter som har omfattet datafirma, konsulentfirma, regnskapsbyrå, regionalt utviklingsbyrå, frivillige organisasjoner, hotell og kafeer, sentralarkiver, arkeologiske utgravninger, offentlig parkvesen, kjøpesentra, agenturer, apotek, statlige og kommunale etater, ungdomssentra, barnehager og skoler.

Oppholdet har vart i 4 – 5 uker. Under oppholdet har deltakerne dels bodd hos private vertsfamilier, vandrerhjem eller i internater.

Statistikk 1998-20

I 1998, som var det første året prosjektet ble gjennomført deltok 20 ungdommer, i 1999 deltok 38 og i 2000 har 43 deltatt.

I 1998 søkte ca. 55 ungdommer om å delta, i 1999 søkte ca. 100, og i 2000 søkte ca. 150 ungdommer om deltakelse i St. Petersburg, til Estland, Latvia og Litauen.

Föreningarna Nordens Ungdom (FNU) är ett samarbetsorgan som består av de nationella Nordenföreningarnas ungdomsorganisationer eller motsvarande organ i de nordiska länderna och självstyrande områdena. År 2000 deltog Föreningen NORDENs Ungdom, Danmark, Pohjola-Nordens Ungdomsförbund, Finland, SORLAK, Grönland, Nordklúbburin, Island, Föreningen Norden, Norge och Föreningen Nordens Ungdomsförbund, Sverige i samarbetet. Därtill samarbetar FNU med Färöarnas Ungdomsråd och Ålands Ungdomsråd. FNU höll under år 2000 sitt vårmöte i Oslo och höstmöte i Helsingfors.

Bjarne Nigaard fungerade som ordförande under år 2000. Ordförandeskapet roterar efter fastslagen ordning i FNU. Finland kommer att ha ordförandeskapet under åren 2001 och 2002.

FNU har under år 2000 användt sina resurser på att få en samnordisk och mera öppen profil utåt. FNU har startat arbetet med en gemensam hemsida varifrån det även finns länkar till de nationella organisationerna. På hemsidan finns information om FNU och de samnordiska aktiviteterna som pågår. Under året samlades material till en samnordisk informationsfolder som riktar sig till ungdomar med information om de nordiska länderna. Informationsfoldern är gjord av unga för unga och FNU hoppas på detta vis kunna locka unga att intressera sig för Norden. Materialet samlades in under året och ligger färdigt för layout och tryckning.

Till alla samarbetspartners, aktiva medlemmar och övriga inntresserade distribuerades FNU-Expressen tre gånger under året per e-post och vanlig post. FNU-Expressen är ett nyhetsbrev som beskriver de händelser, seminarier och resor som arrangeras i FNU:s regi. Till medlemmarna i de nationella ungdomsförbunden utkom GORM fyra gånger under året. GORM är en samnordisk ungdomstidning som under året sammanställts i Danmark. Det fjärde numret av GORM år 2000 var ett Nordjobb temanummer som gjordes speciellt med tanke på marknadsföringen av Nordjobb projektet. FNU tryckte upp 10 000 exemplar extra av GORM nr 4 som sedan distribuerades till Nordjobb konsulenterna i alla de nordiska länderna. För detta erhöll FNU ett ekonomiskt stöd av FNF.

FNU införde år 1999 en mer politisk profil och har under år 2000 fortsatt på samma linje. FNU har debatterat och tagit ställning till dokumentet ”Norden i tiden och verden” som FNF har utkommit med. FNU:s repsentanter deltog även i Ungdomens Nordiska Råd 3-5.11.2000 i Reykjavik och lade där bl.a fram resolutioner gällande stärkande av den nordiska identiteten bland ungdomar, samt poängterade att Nordjobbs ställning måste stärkas och framtiden för Nordjobb säkras. I december arrangerades ett Idéseminarium i Kungälv i Göteborg med rubriken ”Norden i Europa-hot eller möjlighet”. Seminariet lockade många deltagare och diskussionerna var fruktbara.

De samnordiska evenemangen som arrangerats under året var bl.a Saunaexpressen till Finland. FNU presenterade sin verksamhet under evenemanget Expedition Finland i vilket 80 Nordjobbare deltog. I samarbete med Nordjobb - konsulenten i Sverige arrangerades en Gotlandsresa under sommaren. Café Norden gick detta år under namnet ”Kommunikation i Norden” och lockade närmare 100 ungdomar till Helsingfors i oktober. Olika former av kommunikation diskuterades samt även de problem som kan uppstå i informationsförmedlingen mellan de nordiska länderna.

FNU arrangerade en fototävling för Nordjobbarna sommaren 2000. Vinnaren i tävlingen Mette Breed från Danmark vann en resa till Café Norden i Helsingfors.

FNU: s sekretariat fortsatte koordinera verksamheten i Helsingfors under ledning av Pohjola-Nordens Ungdomsförbunds generalsekreterare Annika Lindroos. Sekretariatet har ansvar för FNU:s ekonomi, tar hand om informationsspridningen mellan länderna samt förbereder och sammankallar till möten. Samarbetet mellan länderna och organisationerna har under år 2000 fungerat bra. FNU har haft ett mycket aktivt år och ser positivt på det förtroende som FNU åtnjuter hos FNF och bland Föreningarna Norden i respektive länder.

Den nordiska biblioteksveckan ”Kura skymning” arrangerades nu för fjärde gången. Temat var Barnet i Norden och eftersom skolbiblioteken denna gång inbjöds att delta ”kurade” man också ”gryning”. Projektets målsättning är att främja intresset för nordisk litteratur och säkra en bred folklig förankring av Nordiska ministerrådets aktiviteter på litteratur- och biblioteksområdet.

Biblioteksveckan bygger på att veckan inleds i samtliga deltagande bibliotek med en ljusceremoni, där den valda texten läses samtidigt i alla deltagande bibliotek. Utöver detta ordnar biblioteken under veckan egna program, där den gemensamma nämnaren är det nordiska. Programmen är varierande och omfattar musik, teater, föreläsningar, sagostunder, utställningar etc. För programmen engageras ofta lokala förmågor såsom skolklasser, musikskolor, dramaklubbar men även kända skådespelare, författare etc. I skolorna lyftes den nordiska barnlitteraturen och Norden speciellt fram under veckan.

Biblioteksveckan inföll den 13-19 november och texten var ur Astrid Lindgrens bok ”Nya hyss av Emil i Lönneberga”, kapitlet ”Lördagen den 31 juli. När Emil hävde paltsmet över sin fader och täljde sin hundrade trägubbe”.

För projektet producerades affischer och postkort som sändes till de deltagande biblioteken. Om veckan informerades också i nordiska bibliotekstidskrifter, i föreningarna Nordens tidskrifter och på projektets hemsida.

Projektet planerades och genomfördes av föreningarna Norden i samarbete med PR-foreningen for nordiske biblioteker. Pohjola-Norden stod för projektkoordinationen.

Skolornas medverkan gjorde att antalet anmälda bibliotek och skolor steg till över 1 400. Föreningarna Nordens lokalavdelningar deltog aktivt i veckan i samarbete med biblioteken på de flesta orter. Sammanlagt kan man räkna med att upp till 200 000 personer kom i kontakt med biblioteksveckan.

De baltiska länderna visade åter ett stort intresse för biblioteksveckan och de nordiska informationskontoren i Tallinn, Riga och Vilnius bidrog till att veckan kunde genomföras även detta år. Runt 200 bibliotek över hela Baltikum ordnade nordiska program.

Biblioteksveckan hade god täckning i tidningspressen, radio och TV i hela Norden, vilket framgår ur de evalueringsrapporter jämte pressklipp som inkommit från de deltagande biblioteken.

Biblioteksprojektet finansierades med stöd av Nordiska ministerrådet/Nordbok, med bidrag av föreningarna Norden. Bibliotekens egen ekonomiska satsning var betydande och uppgick till en mångdubbelt större summa än bidraget från Nordiska ministerrådet.

Kurs i nordisk samarbeid ble også i år 2000 lagt til Nordens folkliga akademi, Gøteborg. Kurset arrangeres for nylig ansatte medarbeider i nordiske samarbeidsorgan, nordiske institusjoner og organisasjoner, eller som har oppgaver i tilknytning til nordiske komiteer, arbeids- og styringsgrupper, arbeider som prosjektledere eller på annen måte deltar i nordisk samarbeid. Kurset gir en bred innføring om bakgrunnen og formålet med det nordiske samarbeidet, belyser arbeidsoppgaver og arbeidsformer og medvirker til å bygge nettverksgrupper.

Kurset tok opp det nordiske samarbeidet innenfor de tre søylene; Norden-samarbeidet, Europa-samarbeidet og Nærområdesamarbeidet og la vekt på å belyse det politiske og økonomiske grunnlaget for samarbeidet, det historiske, språklige og kulturelle fellesskapet i Norden, og mulighetene for felles nordiske initiativ i forhold til nærområdene og på den internasjonale arena. Nordisk prosjektarbeid ble gjennomgått, hvor Nordisk Ministerråd belyste regler for prosjektfinansiering og prosjektvirksomhet. I gruppearbeid behandlet deltakerne Norden på Internett, hvor de fikk innblikk i hvordan Norden-informasjon på nettet kan brukes. I år ble det spesielt satt fokus på de nye tyngdepunktene i det nordiske samarbeidet med utgangspunkt i ”vismannspanelets” rapport Öppet för världens vindar og Foreningene Nordens Forbunds rapport Norden i tiden og verden.

På årets kurs var det i alt 48 deltakere. Evalueringen av kurset viser at deltakerne også i år var svært tilfredse med kurset og mente at informasjonen var relevant og ga forståelse av hva det nordiske samarbeidet går ut på. Deltakerne var fornøyde med at det var satt av en del tid til presentasjonen av institusjoner kursdeltagerne representerte. De poengterte at kurset gir en unik sjanse for å bli kjent med andre som arbeider med Nordisk samarbeid og gir muligheter for å opparbeide seg et nordisk nettverk.

De nordiske informasjonskontorene ble opprettet i 1981 etter beslutning av Nordisk Ministerråd og organiseres i samarbeid med Foreningene Norden. Kontorene har som oppgave å spre informasjon om det offisielle nordiske samarbeidet, koordinere nordiske aktiviteter i de aktuelle regionene og samtidig virke som distriktskontorer for Norden-foreningene. En forutsetning for Ministerrådets støtte til Norden-foreningene var i utgangspunktet at kontorene etter hvert skulle finansiere minst 50% av kostnadene selv.

I 2000 har det vært ni informasjonskontorer/informasjonsaktiviteter i virksomhet: Jyväskylä og Vasa i Finland, Akureyri i Island, Alta og Arendal i Norge og Umeå og Göteborg i Sverige. I Danmark er informasjonsarbeidet knyttet til informasjonstidsskriftet NordNu som utgis av Foreningene Norden, Danmark. Informasjonskontoret i Sydslesvig, som ble opprettet i 1997 som et informasjonspunkt med kontorsted i Flensburg for å arbeide med nordisk informasjon i Sønderjylland og Slesvig-området, har under året arbeidet på linje med de øvrige kontorene.

I juni ble det holdt et fellesmøte mellom informasjonskontorene, de informasjonsansvarlige ved foreningene og Nordisk Råds/Ministerrådets informasjonsenhet for å drøfte et nærmere samarbeid om informasjonsvirksomheten. Utfallet av dette møtet ble at Ministerrådet nå skulle følge opp de utredningene som i Ministerrådets regi var gjort om informasjonskontorene og Ministerrådets informasjonsvirksomheten, og Ministerrådet ville inngå direkte avtaler med de regionale kontorene hvor de oppgaver kontorene skulle løse ble presisert.

Etter forslag fra Nordisk Kulturfond ble det dessuten etablert en arbeidsgruppe som i oktober la fram forslag til et mer organisert samarbeid mellom Kulturfondet og informasjonskontorene om bistand til å løse Kulturfondet informasjonsbehov.

I november 2000 ble det holdt et nytt fellesmøte mellom informasjonskontorene, Norden-foreningenes informasjonsansvarlige og representanter for Nordisk Ministerråds informasjonsansvarlige i tilknytning til Nordisk Råds sesjon i Reykjavik.

Utfallet av disse diskusjonene ble at de nordiske informasjonskontorene fra og med budsjettåret 2001 inkluderes i Rådets/Ministerrådets informasjonsvirksomhet med definerte arbeidsoppgaver, samt at det inngås en avtale med Nordisk Kulturfond om de tjenester kontorene skal bidra med i forbindelse Fondets virksomhet. Organisatorisk fortsetter kontorene som hittil med egne styrer og med oppgavene å informere om det nordiske samarbeidet, organisere nordiske prosjekter i sine arbeidsdistrikter og å virke som sekretariat for Norden-foreningenes regionale og lokale organisasjoner.

Orkester Norden ble innledet som et samarbeidsprosjekt mellom Foreningene Nordens Forbund, Lionsklubbene i Norden og de nordiske seksjoner av Jeunesses Musicales (Musikk og Ungdom) i 1993.

Orkester Norden har til formål å styrke samholdet mellom nordiske ungdom, utvikle kunnskapen om nordisk musikk, og å synliggjøre vår rike fellesnordiske kulturarv. Det har som ambisjoner å tilby unge nordiske symfonimusikere muligheter til å arbeide med et nordisk musikkrepertoar under ledelse av noen av Nordens fremste orkestermusikere og med dirigenter og solister av internasjonalt format. Orkesterets turnéer har gitt ungdommene muligheten for å utvikle musikalske og menneskelige kontakter med unge musikere i alle nordiske land.

Etter en evaluering av prosjektet i 1996, utført av NOMUS på oppdrag av Nordisk Ministerråd, har prosjektet hatt et fast bidrag fra Ministerrådet på DKK 1 mill årlig. I år 2000 har orkesteret fått betydelig økonomisk støtte fra Nordisk Investeringsbank, samt bidrag fra en lang rekke regionale og lokale myndigheter (kommuner, länsmyndigheter) og private firmaer i forbindelse med innledningsseminaret og konsertturneen. Lions-klubbene i Norden har som tidligere bidratt med stipendier til musikerne. I år 2000 hjalp Lions-klubbene også med mye praktisk arbeid rundt flere konserter. Under Nordisk Råds sesjon i Reykjavik ble det besluttet at det årlige bidraget fra Ministerrådet skulle forhøyes til DKK 1.5 mill. fra år 2001.

Fra 1997 ledes prosjektet av en nordisk styringsgruppe med representanter for Lions i Norden, Foreningene Nordens Forbund, Jeunesse Musicales, Norsk musikkråd, Svenska Rikskonserter, Nordiska Konservatorierådet og en representant fra Orkester Nordens musikere. NOMUS (Nordiska Musikkommiten) deltar som observatør. Norsk musikkråd og Svenska Rikskonserter deler sekretariatsoppgavene, med Svenska Rikskonserter som prosjekt- og turnéansvarlig.

Til orkesteret er det også knyttet et hederspresidium der fremtredende nordister nå bistår på ulik vis orkesteret med informasjon og kontaktarbeid. I hederspresidiet deltar tidligere president Vigdís Finnbogadóttir, tidl. statsminister Anker Jørgensen, tidl. statsminister Odvar Nordli, tidl. statsminister Thorbjörn Fälldin og tidl. riksdagsråd Elsi Hetemäki-Olander.

Seminaret, som innleder orkestersesongen, ble i år 2000 holdt i Rättvik i Dalarna, Sverige i forbindelse med ”Musikk vid Siljan”, Sveriges største sommermusikkfestival som arrangeres i Rättvik og omegn. Orkesteret innledet sin turné med to konserter under festivalen og deretter fortsatte videre med konserter i Oslo, Gøteborg, Stockholm og på Åland. Konsertene var også i 2000 godt besøkt, og orkesteret ble igjen møtt med begeistring både hos publikum og presse. Årets dirigent var Lü Jia, som er en av Asias mest prominente dirigenter og nå bosatt i Italia.

På initiativ fra Nordisk Ministerråd ga Orkester Norden en konsert i Tivoli i København i oktober 2000 som en manifestasjon av nordisk kultursamarbeid. H.K.H. Dronning Margrethe av Danmark var bl.a. til stede på konserten. Orkesteret, under ledelse av den bemerkelsesverdige unge svenske dirigenten Stefan Solyom, fremførte bl.a. et bestillingsverk som var komponert for orkestret av Poul Ruders. Konserten var en stor suksess og ble tatt opp av radio og TV for å sende i alle de nordiske lendene.

Gjennomsnittsalderen i orkesteret i 2000 var 20,8 år. Det var 78% av deltakerne som studerer ved musikkhøgskole/konservatorium.

Kontakten mellom enkeltmenneskene og lokalsamfunnene har i alle år vært en viktig sak for Norden-foreningene, og vennskapssamarbeidet gir muligheter for å bringe folk på lokalt og kommunalt plan sammen i et nettverk over hele Norden. Omlag 1000 kommuner har i årenes løp opprettet vennskapskontakter i Norden . Etter hvert har denne virksomheten også fått forgreninger til de nordiske nærområdene, og til en rekke land i andre verdensdeler.

I 1999 ble arbeidet med en fornyelse av foreningenes arbeid med vennskapsforbindelsene innledet under Foreningen Norden, Norges koordinering. Forutsetningen var at foreningene skulle bidra til en kartlegging av vennskapsvirksomheten for å kunne dokumentere hvor mange som årlig deltar i utvekslinger og gi en oversikt over aktuelle prosjekter. Dette ble gjennomført av Foreningene Norden i Danmark og Norge, og den norske kartleggingen viser at det er stor aktivitet i vennskapskjedene som gir et stort antall interesserte personer muligheter til kontakt og erfaringsutveksling over grensene.

Videre var det meningen å gjennomføre en analyse av de rammefaktorer, økonomiske, politiske og strukturelle som påvirker vennskapssamarbeide. Dette ble ikke gjennomført, i første rekke av mangel på økonomiske midler , men også på grunn av vanskeligheter med å finne aktuelle forskningsmiljøer som kunne påta seg oppgaven.

Det var også forutsetningen at arbeidet med å få fram en vennskapsoversikt på Internett skulle videreføres. Dette er delvis gjennomført ved at flere av foreningene nå har informasjoner om vennskapsforbindelsene på sine hjemmesider. Dessuten er kommunene oppfordret om å legge pekere til hjemmesidene til sine vennskapskommuner, noe som flere kommuner har fulgt opp. Hjemmesidene gir imidlertid ikke fullstendige oversikter over vennskapsforbindelsene til nærområdene og til kommuner utenfor Norden.

I planen inngikk også at foreningene skulle arbeide for å etablere vennskapsforbindelser mellom kommuner i Norden og kommuner i nærområdene. Dette er ikke i særlig grad blitt fulgt opp av foreningene. Imidlertid har kommunenes organisasjoner i Norden og Norden-foreningene i Estland og Latvia arbeidet med dette. Et forsøk fra Foreningen Norden i Latvia på å arrangere en vennskapskonferanse måtte imidlertid innstilles på grunn av manglende oppslutning fra nordiske kommuner.

Foreningene forutsatte også at det skulle etableres en fastere struktur for samarbeidet innenfor vennskapssektoren, og dette er fulgt opp ved at det holdes et årlig møte mellom foreningenes ansvarlige for vennskapssamarbeidet.

Det var også forutsetningen at foreningene skulle synliggjøre vennskapsarbeidet bedre, og flere av foreningene har nå utarbeidet informasjonsmateriell om vennskapsforbindelsen samt at informasjoner om dette finnes på foreningenes hjemmesider.

I forbindelse med forberedelsene av Nordisk Råds markering av 50-års jubileet i 2002 foreslo FNF at det til dette skulle utarbeides et opplegg for å oppfordre vennskapskjedene til å markere dette jubileet i sine vennskapsforbindelser. Dette vil bli planlagt i 2001. Foreningens ansvarlige for vennskapssamarbeidet holdt et møte i juni på Åland.

Nordskol är en stipendieordning för grundskollärare under Ministerrådets Nordmål- projekt och har som mål att utveckla och öka skolsamarbetet i Norden. Stipendieordningen administreras av Föreningen Norden Sverige. I år 2000 var utdelningen 201 300 SEK. 50 skolor sökte bidrag och av dessa beviljades 26 skolor stipendier.

Nordplus-mini är stipendieordning för grundskoleklasser och –grupper som samarbetar med en annan nordisk klass. Syftet med Nordplus mini är:

Försöket med Nordplus mini inleddes på uppdrag av Nordiska ministerrådet i 1999 och blev sommaren 2000 förlängt till sommaren 2001 då NMR väntas ta ställning till ett flerårigt genomförande av projektet.

Under år 2000 har föreningarna Norden beviljat Nordplus-mini stipendier till 166 klasser, 3464 elever och 349 lärare. Danmark hade flest ansökningar. Antalet ansökningar och beviljningar var färre på hösten pga. klasserna i större utsträckning väljer att åka på våren än hösten. Eleverna har fått goda kunskaper i grannlandets historia, kultur, geografi och skolsystem. De har också fått innsyn i vardagslivet i hemmen genom boendet i familjer. Lärarnas kunskap om grannlandets skolsystem och pedagogiska metoder har ökat. Alla har fått nordiska vänner och fina upplevelser.

Utvekslingar våren 2000

Utvekslingar hösten 2000

Föreningarna Nordens skolaktivitetsprojekt år 1999-2000 om framtidsfostran med rubriken "Framtiden är Din" fick sammanlagt 78 anmälningar från gymnasieskolor i Norden. Båda teman 1) ”Det nordiska välfärdssamhällets framtid” och 2) ”Mänskliga relationer och kulturell mångfald som resurs för framtiden” blev i lika hög grad behandlade. Projektet togs upp i samband med undervisning i historia och samhällslära, modersmål, etik, ekologi mm.

Ungdomarnas tro på sina egna möjligheter att påverka framtiden växte i de flesta fallen. Å andra sidan kom det fram att ungdomarna lever i nuet, framtiden (även om ett par år) ter sig diffus och är långt borta. Att känna till den egna kulturen är ytterst viktigt.

Ett avslutningsseminarium arrangerades i Stockholm den 24 november 2000. Ca 60 lärare och elever från de nordiska länderna deltog.

Brevvekslingsprosjektet fikk til sammen 234 påmeldinger fra skoleklasser i Norden – 75 fra Sverige, 51 fra Norge, 67 fra Danmark, 25 fra Finland, 11 fra Island, 4 fra Åland og 1 fra Færøyene. De fleste klassene er 4-6 klasse, men det finnes også klasser med eldre og yngre elever som deltar i prosjektet. Alle klasser fikk en velkomstpakke med nordisk innhold av sin nasjonale Norden-forening når de startet samarbeid med en annen klasse i Norden.

Foreningen Norden, Sverige er har vært koordinator for prosjektet. Det er blitt spredt informasjon om prosjektet gjennom foreningenes hjemmesider, medlemsblader og nyhetsbrev, samt gjennom annonser.

Foreningen Norden, Norge har utarbeidet en ny brosjyre om vennskapsklasser og nytt undervisningsmateriale i form av bokmerker og ”kunnskapspass”.

Det finnes nå fungerende Norden-foreninger i Estland, Latvia, Litauen og i Koltushi ved St.Petersburg. De samler nordisk interesserte medlemmer til et arbeid for å spre kunnskaper om Norden i hjemlandene og til å holde kontakter med Norden-foreningene i de nordiske land. I 1999 ble det undertegnet samarbeidsavtaler mellom Foreningene Nordens Forbund og foreningene Norden i Estland og Latvia. Samarbeidsavtalen har mål i å fremme kontakten og samarbeidet mellom Foreningene Nordens Forbund og Foreningene Norden i Estland og Latvia, og knytte disse nærmere til Norden-foreningene i Norden.

Foreningen Norden i Estland ble opprettet i 1989 og har lokallag i flere kommuner.

I samarbeid med Pohjola-Norden og foreningen Norden på Åland arrangerte foreningen i juni 2000 et vennskapskommuneseminar i Mariehamn. Representanter fra Foreningen Norden i Estland har deltatt i diverse nordiske arrangementer under året, bl.a. i Hovedstadskonferansen i Oslo 10.-12. mars som var arrangert av Foreningen Norden Norge, Oslo lokallag.

Foreningen Norden i Latvia ble opprettet i 1991 og har nå lokallag i 12 kommuner og til sammen 357 medlemmer. Foreningen samler mange unge mennesker med interesse for det nordiske, da 57% av medlemmene er under 30 år. I samarbeid med Nordisk informasjonskontor i Latvia har foreningen i 2000 igjen gjennomført Østjobb prosjektet i Latvia. Foreningen sto for åttende gang ansvarlig for det store julearrangementet ”Nordisk Jul” i Riga og flere andre steder med Lucia-feiring, folkemusikk festival med musikere fra Norge, Estland, Litauen og Latvia, samt julefeiring for barn som pyntet et nordisk juletre og gikk julebukk.

Foreningen har gjennomført en nordisk konferanse ”En verden av votter og vanter” med fokus på nordiske strikketradisjoner og en internasjonal simposium ”Kokle og andre sitar-instrumenter i Østersjø-regionen”. For andre år på rad har foreningen Norden delt ut en ærespris ”Med hjertet i Norden” til personer i Latvia som har utmerket seg i arbeidet med å fremme kontakter mellom folk i Norden.

Foreningen Norden i Litauen ble startet i 1997 og samler Norden-interesserte fra Vilnius-området, men har også medlemmer fra andre deler av Litauen. I samarbeid med Foreningene Nordens Forbund og Pohjola-Norden arrangerte foreningen den nordiske biblioteksuken ”Barnet i Norden” der i alt 56 ulike arrangementer over hele Litauen fant sted, med et deltakerantall på mer enn 8 000 personer.

Foreningen arbeidet med flerårig prosjekt om norsk trearkitektur og med et skoleutvekslingsprosjekt mellom speidere i Vilnius og de nordiske land. Foreningen har også undersøkt muligheter for nordiske turister i Litauen. I tillegg har foreningen arrangert danskkurs i samarbeid med foreningen Litauen - Danmark. Representanter fra Foreningen Norden i Litauen deltok i Hovedstadskonferansen i Oslo 10.-12. mars som var arrangert av Foreningen Norden Norge, Oslo lokallag.

Foreningen Norden i Koltushi kommune ble etablert i år 2000. Koltushi er en landsby og kommunesenter som ligger ca. 10 km vest for St. Petersburg. Dette området har tidligere tilhørt Sverige i 100 år. Koltushis historiske og kulturelle bakgrunn og det faktum at mange av innbyggerne har forbindelser med Norden, spesielt med Finland og Sverige, gjorde det naturlig å etablere en Norden-forening nettopp her. Foreningen ble etablert den 21. februar 2000, til stede var bl.a. generalsekretærene til foreningen Norden i Sverige og Pohjola-Norden, samt finske og svenske generalkonsuler i St. Petersburg.

Foreningens viktigste ambisjon i år 2000 har vært å arrangere nordiske prosjekter for barn og unge. I samarbeid med designstudio for elever ”Jabloko” som er medlem i foreningen, ble det arrangert en tegnekonkurranse og utstilling i Koltushi og i nærliggende by Juznyj. En utstilling av tegningene forberedes til visning i en finsk eller en svensk kommune. I forbindelse med kommunens arrangementer hadde et framtredende barnekor fra den lokale musikkskolen forberedt et nordisk program som det første steget i retning mot kultur- og utvekslingsprosjekter mellom Koltushi-Norden og i de andre Norden-foreningene. Foreningen har også bidratt til publisering av artikler om Norden og det nordiske i den russiske dagspressen. I tillegg har foreningen arrangert møter, forelesninger og konkurranser med nordisk temavalg.

12. ANNEN VIRKSOMHET

12.1. Nordisk språkforståelse

I 2000 gjennomførte de nordiske kursgårdene; Voksenåsen, Hässelby, Hanaholmen og Schæffergården en seminarserie ”Det umistelige” om nordisk språkforståelse i samarbeid med Nordisk Språkråd.Under de fire seminariene tok en for seg den nordiske språkforståelsen under tema som ”det norske språkets forhold til grannespråkene”, ”grannspråken i massmedierna”, ”finska och svenska i nordisk vardag” og ”dansk som grannespråk”.

Fra FNF side fulgte en denne seminarserien og foreslo bl.a. under oppsummeringen av seminarene på Schæffergården at en nå forsøkte å oppdaterte den vitenskaplige undersøkelser om den faktiske språkforståelsen i Norden som ble gjennomført på 1970-tallet, det nordiske språksamarbeidet profileres tydeligere i det europeiske språkåret, og at de nordiske land tar initiativ til at en bredere europeisk språkforståelse blir et middel til å folkeliggjøre EU-samarbeidet, Nordisk Språkråd interesserer seg tydeligere for næringslivets nordiske ”språkbehov”, der språket har en klar funksjonell betydning for bedriftene, deres ansatte og kunder, det gjøres en bred innsats for å styrke språklærernes etterutdanningsbehov ved mer omfattende utvekslingsordninger for lærere i nordiske nabospråk, språkforståelsen og at praktisk erfaring med nabospråk blir et definert formål med de nordiske utvekslingsordningen som bla. Nordplus, Nordplus Junior, Nordplus-Mini, nordisk språkforståelse blant innvandrergruppene gis større oppmerksomhet og styrkes, nabospråkenes og den nordiske språkforståelsens plass i de nasjonale undervisningsplanene i grunnskolene, de videregående skolene, høgskolene og universitetene, og den praktiske undervisningen dokumenteres og analyseres, kursgårdenes initiativ til diskusjoner om nordisk språkforståelse føres videre gjennom en årlig oppsummeringskonferanse.

Etter seminarene er dette fulgt opp i kontakt med Nordisk Språkråd og Nordisk Kulturfond.

12.2. Forberedelse av Nordisk Råds 50-års jubileum i 2002

Etter oppfordring fra Nordisk Råds rådsdirektør har FNF i kontakt med foreningene arbeidet med forslag til hvordan dette jubileet kan markeres i 2002. Med den målsetting at det i alle Nordens kommuner kan gjennomføres minst ett arrangement under jubileumsåret, der det nordiske samarbeidet og nordisk fellesskap markeres, foreslo derfor FNF at det i tilknytning til biblioteksprosjektet skulle utarbeides informasjonsmateriale om Nordisk Råds litteratur-, musikk- og miljøpriser.

Dessuten foreslo en at det i forbindelse med gjennomføringen av Nordjobb i 2002 skulle arrangeres en konkurranse hvor deltakerne beskriver de ”spor av Norden” de finner på de stedene de arbeider og de beste rapportene premieres. Tilsvarende opplegg ble foreslått for deltakerne i Nordplus-Mini .

For også å trekke de nordiske vennskapskjedene med i markeringen, foreslo en dessuten at det skulle utarbeides et opplegg for lokal markering av jubileet.

Endelig foreslo FNF at Orkester Norden, i forbindelse med de arrangementene som vil bli gjennomført i Helsingfors under sesjonen 2002, skulle medvirke med en jubileumskonsert. I tillegg til dette har Norden-foreningene lagt fram ulike forslag til en markering av jubileet i de enkelte land.

Nordisk Råds Presidium har nå bevilget midler til at disse innslagene i jubileumsfeiringen kan gjennomføres, og arbeidet med å forberede dette vil bli gjennomført i 2001.

Antall medlemmer i foreningene Norden

8.1. SAMARBEIDET MELLOM DE FRIVILLIGE ORGANISASJONENE OG NORDISK RÅD / NORDISK MINISTERRÅD

Deltagere 2000 i alt: 1124

FRA\TIL

GL

Ialt

X

X

X

X

X

X

X

X

LAND

LAND

Østjobb

Statistikk 1998-20

Antall medlemmer i FNU - foreningenes ungdomsforbund /ungdomsmedlemmer

2000

Totalt

Land

2000

Totalt

Utvekslingar våren 2000

Utvekslingar hösten 2000

12. ANNEN VIRKSOMHET

12.1. Nordisk språkforståelse

12.2. Forberedelse av Nordisk Råds 50-års jubileum i 2002

13. REMISSUTALELSER TIL MEDLEMSFORSLAG TIL NORDISK RÅD OG ANDRE UTTALELSER

14. PUBLIKASJONER FRA FORENINGENE NORDENS FORBUND I 1999

Medlemsförslag om åtgärder för ökad rörlighet över gränserna i Norden – A 1236/Nord

Uttalelse fra Foreningene Nordens Forbund

PRESSMEDDELANDE

PRESSMEDDELANDE