Foreningene Nordens Forbund
|
Årsmelding1997
Fornyelse og utvikling av prosjektarbeidet preger Foreningene Nordens Forbunds årsmelding 1997. Særlig vekt legges på arbeidet for barn og ungdom. Viktige utviklingstrekk som ellers fremheves:
|
Forord Sammenfatning Samarbeidets utvikling Organisasjon Økonomi Prinsipprogram og plan Prosjektvirksomheten Vennskapskommune- samarbeidet Skolesamarbeidet Nærområdene Annen virksomhet Publikasjoner Remissuttalelser * Medlemsforslag i Nordisk Råd om Nordplus-mini * Uttalelse om det nordiske språksamarbeidet | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Årsmeldingen fra Foreningene Nordens Forbund for arbeidsåret 1997 viser at Norden-foreningene gjennom Forbundet har fortsatt sitt omfattende samarbeid om de tradisjonelle Norden-aktivitetene som bl.a. skolesamarbeidet, vennskapssamarbeidet, og den nordiske ungdomsutvekslingen. Ikke minst den store interessen for Nordjobb viser at ungdommene gjerne vil bli kjent med de nordiske land. Gjennom Nordliv-prosjektet har foreningene maktet å trekke en lang rekke organisasjoner og lokale deltakere med i arbeidet for Norden og å engasjere folk i nordiske aktiviteter lokalt. Særlig gjennom biblioteksuken, "Skumringstime - Ordet i Norden" som samlet 100 000 deltakere, har Norden-foreningene vist at det er en betydelig oppslutning om det nordiske kulturelle fellesskapet. Etter initiativ fra det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd er arbeidet med å utvikle samarbeidsformene mellom Ministerrådet og de frivillige organisasjonene i Norden kommet i gang. Forbundet har støttet dette i lys av de erfaringene Nordens Folkelige Forsamling har gitt om behovet og nytten av et bredt folkelig engasjement for Norden, og Forbundet har særlig understreket at det nordiske samarbeidet, i motsetning til annet internasjonalt samarbeid nettopp karakteriseres av et fellesskap når det gjelder historie, kultur og språk. Det offisielle nordiske samarbeidet knyttes nå sterkere opp til de nordiske lands deltakelse i andre internasjonale samarbeidsorgan, og den politiske sammenhengen som nå utvikles mellom nordisk samarbeid og internasjonale utfordringer stiller større krav til den folkelige oppslutningen enn noen sinne. Oslo 2. mars/20. april
2. SAMMENFATNING AV FORBUNDETS ARBEIDE Denne meldingen om arbeidet i 1997 gir innledningsvis en kort gjennomgang av de viktigste utviklingstrekkene i det nordiske samarbeidet under arbeidsåret. Deretter gjennomgås Forbundets organisasjon og styringsorganer. Det gis en kort omtale av økonomien og den virksomhetsplanen som ble vedtatt i 1997 omtales. Det legges mest vekt på en gjennomgang av Forbundets prosjektvirksomhet og de andre samarbeidsområdene som Norden-foreningene samarbeider om gjennom Forbundet. Arbeidet med de ulike prosjektene har fortsatt etter opptrukne planer. Under året har Forbundets Presidium fastsatt et nytt prinsipprogram for virksomheten fram til utgangen av 1999. Prosjektvirksomheten har i 1997 som i fjor vært preget av videreføringen av allerede igangsatte prosjekter. Det gjelder Nordjobb, Nordpraktik, Nordskol og Nordliv. Nordliv-prosjektet avsluttes i 1997, men videreføringen av enkelte av prosjektene i Nordliv har vært diskutert under året. I samarbeide med Den nordiske PR-foreningen for biblioteker ble det arrangert en biblioteksuke i november der en rettet oppmerksomheten på den nordiske fortellertradisjon og nordisk litteratur i alminnelighet. Under tema "Ordet i Norden" ble det gjennomført ca 2000 lokale arrangementer som samlet opp mot 100 000 deltakere innledningsdagen. Dette ble de mest omfattende lokale nordiske aktivitetene under året og fikk bred mediedekning i aviser, radio og fjernsyn. Det har også vært arbeidet med planleggingen av Nordens Folkelige Forsamling som skal arrangeres i Norge i september 1998. På slutten av året bevilget Nordisk ministerråd midler til planleggingsarbeidet av forsamlingen og forberedelsene baseres bl.a. på bruk av moderne informasjonsteknologi. Arbeidet med å gjennomgå og fornye Norden-foreningenes skolesamarbeid og vennskapssamarbeid har fortsatt, og foreningene har deltatt i diskusjonene om styrket informasjonsvirksomhet overfor barn og ungdom i Norden og har bidratt i arbeidet Nordisk Råds informasjonsutvalg har satt igang om forsterket informasjonsvirksomhet overfor elever i skolen. Foreningene Nordens Forbund har fortsatt støttet Orkester Norden som under året fikk et nytt styre, og finansieringen ble sikret etter at Nordisk Ministerråd besluttet å støtte prosjektet over en 3-års periode. Virksomheten ved de nordiske informasjonskontorene er styrket, og informasjonsarbeidet i Sydslesvig er kommet i gang. Alle informasjonskontorene har nå Internett-tilknytning og kontakten til Nordisk Råds og Nordisk Ministerråds informasjonsenheter er blitt betydelig styrket. Under de enkelte avsnitt gis en mer detaljert omtale av aktivitetene.
3. DET NORDISKE SAMARBEIDETS UTVIKLING I 1997 Samarbeidet mellom de nordiske land ble også i 1997 preget av oppfølgingen av de endringer som under 1995 ble gjennomført i det offisielle nordiske samarbeidet. Dette har resultert i en omlegging av Nordisk Råds struktur ved at det tradisjonelle nordiske samarbeidet nå også har fått forgreninger til omverdenen, slik at vekselvirkningen mellom de nordiske utfordringene og påvirkningen fra internasjonale og europeiske samarbeidsarrangement er blitt tydeligere, og i den nordiske debatten inngår nå internasjonale spørsmål med langt større tyngde enn tidligere. Dette ble særlig tydelig under Nordisk Råds sikkerhetskonferanse i 1997 der diskusjoner om sikkerhetspolitikken i Norden og nærområdene full bredde ble trukket inn i det nordiske samarbeidet. I programforklaringen fra det svenske formannskapet i Nordisk Ministerråd ved Nordisk Råds 49. sesjon i Helsingfors 10. - 13. november understreket statsminister Göran Persson at det nordiske samarbeidet nå inngår i en lagt bredere europeisk og internasjonal sammenheng enn tidligere. De tre tyngdepunktene som regjeringene legger til grunn for samarbeidet viderefører både det tradisjonelle Nordensamarbeidet, men peker også på de nordiske lands ansvar for utviklingen i den nordlige delen av Europa og en klarere samstemmighet mellom de nordiske lands deltaking i EU/EØS-samarbeidet og et bredere europeisk samarbeid. Disse oppgavene for Norden ble også framhevet av den finske statsministeren Paavo Lipponens initiativ om å gjøre en politikk for den "nordlige dimensjonen" tydeligere i EU’s diskusjoner. Det nordiske samarbeidet er dermed i ferd med å etablere seg som en del av den europeiske politiske prosessen. En slik utvikling vil kreve større oppmerksomhet omkring de sakene som tradisjonelt har vært innholdet i det nordiske samarbeidet. Til forskjell for de fleste andre internasjonale samarbeidsorganene er det nordiske samarbeidets utgangspunkt og samlende formål nettopp det historiske, kulturelle og sosiale fellesskapet mellom nordboerne, og ikke i første rekke et samarbeid basert på økonomiske eller sikkerhetspolitiske interesser. Det vil derfor fortsatt være viktig for Norden-foreningene og Forbundet å framheve det unike i det nordiske samarbeidet. I forlengelsen av det initiativ som det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd tok under Nordisk Råds sesjon i København i november 1996, har Ministerrådet i 1997 utredet forutsetningene for et bredere samarbeid med de frivillige organisasjonene i Norden. Utredningen "Nordiska Ministerrådet och den ideella sektorn - förslag til strategi" peker på muligheter for å styrke organisasjonenes kontakter med det offisielle nordiske samarbeidssystemet. Utredningen er ved årsskiftet under drøfting og vil bli lagt til grunn for de prioriteringer Nordisk Ministerråd vil gjøre under de kommende årene. Forbundet har på sin side støttet denne utviklingen bl.a. gjennom de uttalelsene som tidligere ble gitt til medlemsforslag om samarbeidet mellom de nordiske organisasjonene og de offisielle nordiske samarbeidsorganene. En sterkere kontakt til det folkelige Norden-arbeidet ligger også klart i linje med formålet med Nordens Folkelige Forsamling. Nettopp den folkelige oppslutningen om Norden som samarbeidsidé er understreket i det nye prinsipprogrammet for Foreningene Nordens Forbund.
4. FNFs ORGANISASJON OG STYRINGSORGANER. Foreningene Nordens Forbund ble stiftet i 1965 og er nå et samarbeidsorgan for Norden-foreningene i Danmark, Finland, Færøyene, Grønland, Island, Norge, Sverige og Åland. Forbundet samordner de nasjonale Norden-foreningenes virksomhet og kontakter med andre nordiske samarbeidsorgan i samsvar med prinsipprogrammet fra Uleåborg 25. mai 1991 som ble fornyet ved Presidiets beslutning 18. - 19. juni 1997. Det gjelder nå som retningslinjer for arbeidet fram til utgangen av 1999. I de siste årene har deltakelsen fra Grønland av organisatoriske grunner i Foreningene Norden, Grønland vært begrenset.
Presidiets medlemmer er lederne i de nasjonale Norden-foreningene og en representant for Foreningene Nordens Ungdom (FNU). I 1997 har sammensetningen vært følgende:
Presidiet har hatt 3 møter i løpet av året: Oslo 2. mars, Helsingfors 18. og 19. juni og Helsingfors 24. november. Presidiet har behandlet i alt 53 saker. Arbeidsutvalget har bestått av Kimmo Sasi, Haraldur Ólafsson/Kristin S. Kvaran og Hasse Svensson, men har ikke hatt møter i løpet av 1997.
Direktørkollegiet består av direktørene i de nasjonale Norden-foreningene og en representant for FNU, det ledes av FNF’s generalsekretær og fungerer som saksforberedelsesorgan for Presidiet. I tillegg til generalsekretæren har kollegiet hatt følgende sammensetning i 1997:
Direktørkollegiet har hatt 5 møter i løpet av året: Stockholm 19. februar, København 5. juni, Oslo 22. september, Göteborg 29. og 30. oktober og Helsingfors 12. november. Direktørene har behandlet i alt 73 saker i 1997. Skolegruppen har bestått av Edith Kjærsgaard, Danmark, Bendt Thuesen, Danmark, Arja Kuosma, Finland, Tuomo Nisula, Finland, Ragna Ólafsdóttir, Island, Hrafnhildur Jósefsdóttir, Island, Thorleif Storaas, Norge (til juli 1997), Eva J. Vaagland, Norge, Thomas Persson, Sverige, Birgitta Engman, Sverige. Skolegruppen har hatt en konferanse i Åbo og ett møte i Flensburg, Sydslesvig i 1997. Arbeidsgruppen for Vennskapskommunesamarbeidet har bestått av Martin Paulig, Pohjola-Norden, Finland, Solveig Egner, Foreningen Norden, Norge, Britta Nygård, Foreningen Norden, Sverige, Edith Kjærsgaard, Foreningen Norden, Danmark, Stefan Olafsson, Foreningen Norden, Island og Sigurlin Sveinbjarnardóttir, Foreningen Norden, Island. Arbeidsgruppen har ikke hatt møter i 1997. Sekretariatet for Foreningene Nordens Forbund har vært
ledet av: Prosjektkoordinatorer: Regnskapsfører - revisorer Ledere av de nordiske informasjonskontorene:
5. FORBUNDETS ØKONOMI - ÅRSOPPGJØR Forbundets virksomhet finansieres av midler som de nasjonale Norden-foreningene betaler inn fordelt etter samme fordelingsnøkkel som er fastsatt for de nordiske lands bidrag til Nordisk Ministerråds budsjett. I tillegg får Forbundet et virksomhetsbidrag fra Nordisk Ministerråd og prosjektmidler for finansiering av prosjekter Ministerrådet ønsker skal gjennomføres, eller som Norden-foreningene og Forbundet har foreslått. Ministerrådets støtte bygger på en avtale om koordinering av samarbeidet for perioden 1994-96 som Nordisk Ministerråds sekretariat og Forbundet inngikk i 1993. Foreningene Nordens Forbund mottok i alt NOK 1 127 045,- i virksomhetsstøtte fra Nordisk Ministerråd i 1997. Til finansiering av 7 prosjekter mottok Forbundet fra Ministerrådet i alt NOK 11 764 603,75. Forbundets årsregnskap er for 1997 gjort opp med et overskudd når det gjelder sekretariatets drift på NOK 168 923,49. For de to prosjektene Nordjobb og Nordpraktik er resterende midler for 1997 på henholdsvis NOK 11 870,91 og NOK 374 452,08 overført til 1998. For de øvrige prosjektene er tilsvarende NOK 375 206,30 overført til 1998.
6. FORBUNDETS PRINSIPPROGRAM - VIRKSOMHETSPLANEN FOR 1997 Grunnlaget for Forbundets virksomhet ble lagt ved Presidiets behandling av virksomhetsplanen for 1994-95 i Lillehammer i mai 1993. Denne planen var også bakgrunnen for den intensjonsavtalen som 24. juni 1993 ble inngått mellom Ministerrådssekretariatet og Forbundets sekretariat om støtte til Forbundets virksomhet. Virksomhetsplanen har også vært grunnlaget for Forbundets arbeid i 1997. I løpet av året tok Presidiet opp arbeidet med revisjon av Forbundets prinsipprogram og vedtok i juni et nytt program for årene 1997 - 1999. Det reviderte programmet bygger på at folket samarbeider i Norden og understreker det nordiske fellesskapet som gjør Norden til en unik region, der samarbeidet skal være til nytte for alle, og at samarbeidet mellom landene kan gi Norden styrke til å påvirke og være en aktiv drivkraft for et fredelig Europa. Det understreker Norden-foreningenes oppgaver med å spre kunnskap om de nordiske lands språk, kultur, historie og samfunnsliv, bygge ut vennskapet mellom folk og land, og å ta initiativ som utvikler det nordiske samarbeidet. Det understreker at kulturfellesskapet i Norden må fortsatt danne det grunnlaget som kan skape oppslutning om nye former for nordisk og internasjonalt samarbeid, der forståelsen av dette fellesskapet gir bakgrunnen for at vanlige mennesker skal selv kunne delta aktivt i det nordiske samarbeidet og internasjonalt samvirke. En viktig målgruppe for foreningenes arbeid er barn og ungdom, som både gjennom kunnskaper om Norden og ved praktiske erfaringer i kontakt med barn og ungdom i andre nordiske land, må få muligheter til selv å oppleve verdien av et sterkt nordisk og internasjonalt fellesskap. Det bygger på det rike, allsidige, aktive, demokratiske og desentraliserte kulturlivet som eksisterer i Norden, og at dette skal være en grunnsten i det nordiske samarbeidet og bidra til å fremme toleranse og respekt over kultur- og språkgrensene, også i det internasjonale fellesskapet. Det understreker også at felles nordiske borgerrettigheter må fortsatt utvikles slik at de nordiske borgerne har fri bevegelse i hele de nordiske området og likestilles på alle områder med innbyggerne i de enkelte land. De nordiske regjeringene oppfordres til i et nært og forpliktende samarbeid å bygge ut samfunnsservice i form av utdanning, sosial trygghet og helsetjenester som gjør det naturlig for menneskene å bo og arbeide i hele Norden. Programmet understreker at Norden-foreningene og andre folkelige organisasjoner har viktige oppgaver som brobyggere og samarbeidspartnere for å styrke de folkelige kontaktene til de nordiske nærområdene og bidra til en demokratisk utvikling der. Samarbeidet mellom foreningene vil i årene 1997-1999 handle om oppgaver som Norden-foreningene gjennom Foreningene Nordens Forbund vil ta initiativ til overfor nordiske samarbeidsorgan og nasjonale myndigheter, og oppgaver foreningene selv vil løse i et samarbeid. Foreningene vil legge særlig vekt på behovet for Norden-kunnskaper, språkforståelse og Norden-opplevelser i vid betydning særlig blant de yngre generasjonene. Foreningene understreker at det nordiske fellesskapet fortsatt må bygge på gjensidig likebehandling av nordboerne der nasjonale borgerrettigheter inngår i felles nordiske borgerrettigheter og der den nordiske passfriheten må opprettholdes også i en utvidet europeisk løsning. Vår felles nordiske kulturarv må holdes i hevd og Foreningene Norden vil samarbeide for å spre kunnskaper om vår felles nordiske historie, språkarv og kultur, og den betydning dette har for det nordiske fellesskapet også i framtiden, der de vestnordiske språkene (islandsk/grønlandsk/færøyisk), finsk og samisk må gis en sterkere stilling i det nordiske samarbeidet. Foreningene mener også at det vil være til nytte for nordboerne at Norden framstår som et enhetlig marked for varer og tjenester, der de nordiske land samarbeider aktivt om gjennomføring av europeiske og internasjonale standarder for å sikre at miljøkrav, tekniske normer og produktkontroll kan styrke det nordiske hjemmemarkedet og sikre forbrukerne høyverdige produkter. Foreningene vil legge særlig vekt på kontakter og samvær mellom nordboerne gjennom bred deltaking fra borgerne hvor vennskapssamarbeidet vil spille en viktig rolle sammen med de nordiske utvekslingsordningene, Nordplus, Nordplus Junior, Nordplus-mini og Nordjobb. De understreker at en vesentlig del av livskvaliteten i Norden er knyttet til den unike nordiske naturen og borgernes omsorg for å bevare disse verdiene og mener at de nordiske land må fortsette og styrke sitt samarbeid i internasjonale fora som behandler miljøspørsmål. Foreningene Nordens Forbunds prinsipprogram skal styre såvel samarbeidet mellom Norden-foreningene som samarbeidet med nasjonale og nordiske myndigheter og organisasjoner. Det bygger på de prioriteringer Norden-foreningene har gjort for sitt nasjonale arbeid og skal legges til grunn for de oppgaver Norden-foreningene vil løse i fellesskap.
Prosjektvirksomheten har i 1997 som i fjor vært preget av videreføringen av allerede igangsatte prosjekter. Det gjelder Nordjobb, Nordpraktik, Nordskol og Nordliv. Nordliv-prosjektet avsluttes i 1997, men videreføringen av enkelte av prosjektene i Nordliv har vært diskutert under året. Det har også vært arbeidet med planleggingen av Nordens Folkelige Forsamling som skal arrangeres i 1998. På slutten av året bevilget Nordisk ministerråd midler til planleggingsarbeidet av forsamlingen som skal gjennomføres i Norge i september 1998. Foreningene Nordens Forbund støtter fortsatt Orkester Norden, og har en representant i styret ved Unnur Marie Ingólfsdóttir. Arbeidet med å gjennomgå og fornye Norden-foreningenes skolesamarbeid og vennskapskommunesamarbeid har fortsatt fra i fjor, og virksomheten ved de nordiske informasjonskontorene har økt ved at det har tilkommet et informasjonskontor til, og at alle informasjonskontorene har mottatt bidrag til IT-utstyr i 1996 og 1997. Kontakten til Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd har blitt betydelig styrket. Nedenfor gis en mer detaljert omtale av aktivitetene på de enkelte områdene.
7.1. Nordens Folkelige Forsamling (NFF) Etter Nordens Folkelige Forsamling i Vasa i 1996 har Forbundet under året arbeidet med å forberede en ny forsamling i Norge i 1998. På bakgrunn av Vasa-forsamlingens uttalelse om organisasjonenes oppgaver for å bekjempe fremmedfrykt og rasisme i Norden, støtte til folkelige organisasjoner i Baltikum og Nordvest Russland, og organisasjonenes oppgaver i utviklingen av det nordiske informasjonssamfunnet, foreslo Forbundet at Nordisk Ministerråd skulle støtte to konkrete prosjekter finansielt, "Nordisk opplæringsprogram for organisasjonsledere med innvandrerbakgrunn" og "Utdannings- og studieprogram for representanter for folkelige organisasjoner i nærområdene". Ministerrådet fant ikke å kunne bidrag med finansieringen av disse forslagene, og de kunne derfor ikke gjennomføres. Når det gjelder oppfølgingen av forslaget fra Vasa-foresamlingen om organisasjonens oppgaver i det nordiske informasjonssamfunnet, besluttet Presidiet at planleggingen av Forsamlingen i Norge 1998 skulle baseres på bruk av Internett som kontakt og diskusjonsforum mellom organisasjonene og dette ble lagt inn i planarbeidet. Presidiet besluttet at Forsamling i 1998 skulle legges til Kristiansand, Norge i et samarbeid med Foreningen Nordens distriktsorganisasjon i Agder slik at det praktiske arbeidet med forberedelsene skulle ivaretas av en arbeidsgruppe med representanter for Foreningen Norden, Norge, foreningens distriktsorganisasjon i Agder og vertskommunen/vertsfylket. Presidiet forutsatte også at NFF 1998 skulle inkludere nasjonale forberedelser organisert i hvert land av Norden-foreningene, og at NFF i september 1998 skulle dels omfatte diskusjoner mellom de frivillige organisasjonene om deres nordiske samarbeidstiltak og dels av drøftinger mellom de frivillige organisasjonene og Nordisk Råd/Nordisk Ministerråd om de frivillige organisasjonenes oppgaver i det nordiske samarbeidet. Under utarbeidelsen av emner og opplegg for forsamlingen skulle FNF og Norden-foreningene invitere nordiske paraplyorganisasjoner til å foreslå og forberede emner for drøftingene. Disse retningslinjene har vært lagt til grunn for arbeidet og Nordisk Ministerråd besluttet høsten 1997 å støtte forberedelsene og gjennomføringen. Nordisk Råd har for sin del anbefalt at Nordens Folkelige Forsamling skal videreføres som et sentralt forum for dialog og samarbeid mellom Nordisk Råd og de frivillige organisasjonene i Norden, og at det etter NFF i 1998 gjennomføres en evaluering av arrangementet, som grunnlag for en nyvurdering av NFF som møtested for dialog og samarbeid. En slik evaluering vil omfatte både omfang, form og innhold.
Nordjobb gjennomføres i år for trettende gang. Over 11 000 unge har deltatt siden starten i 1985 i det største mobilitetsprogrammet for ungdom i Norden. Nordjobb tilbyr sommerjobb, et sted å bo samt et variert kultur- og fritidsprogram til unge mellom 18 til 26 år. Nordjobb handler derfor både om opplevelser, sosialt og kulturelt og erfaringer fra arbeidslivet. Målet er at deltagerne skal styrkes i sin nordiske bevissthet og samspillet mellom meningsfylt arbeid og organiserte fritidsaktiviteter er viktig. På arbeidsplassen får deltagerne en naturlig kontakt med vertslandet som ikke kan formidles ved f.eks. et turistbesøk. Gjennom fritidsprogrammet skapes vennskapsforbindelser til unge fra hele Norden og samtidig økes kunnskapen om Norden og nordisk samarbeid. Under virksomhetsårets første to måneder koordinerte Jouni Laaksonen ved Pohjola-Norden i Finland, programmet. Deretter ble koordineringen overtatt av Anders Bergström ved Foreningen Norden i Sverige. Forøvrig består prosjektorganisasjonen av heltidsansatte ved de nasjonale foreningene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. På Færøyene og Åland har Nordjobb blitt administrert i samarbeid mellom Foreningene Norden og arbeidsformidlingen. På Grønland svarer Grønlands Hjemmestyre for gjennomføringen av programmet. Antall nordjobber 1997:
Nordpraktik er etter hvert blitt et veletablert prosjekt, som dekker hele nærområdet som inngår i Nordisk Ministerråds nærområde-program - det vil si: Barents-regionen, St. Petersburg og Kaliningrad i Russland samt Estland, Latvia og Litauen. Det har vært avholdt informasjonskurser i alle områder - bortsett fra i Estland, hvor det første kurset blir avholdt i begynnelsen av 1998. Kaliningrad er nå med i prosjektet der kun en annonse i et lokalt dagblad ga mer enn 70 unge søkere; ca. 20 av disse ble innbudt til informasjonskurset og 10 fikk tildelt et praktikantopphold. Med 129 praktikanter ligger antallet tett opptil den målsetningen som det nåværende økonomiske tilskudd på 3,5 mill. DKK fra Nordisk Ministerråd gir muligheter for. Nordpraktik arrangerte i nært samarbeid med Nordisk Industrifond og Nordisk Ministerråd en virksomhetskonferanse i Riga den 1.-2. oktober. Konferansen var en videreutvikling av konseptet fra Nordpraktik-konferansen i St. Petersburg i 1996. Riga-konferansen hadde mange deltagere fra Norden og Baltikum, og var en god mulighet for å profilere Nordpraktik overfor bedriftene og ikke minst viste den at det er basis for et tettere samarbeide mellom Nordpraktik og en del av de nordiske institusjonene som f.eks. Nordisk Industrifond, Nordisk Prosjekteksport fond (NOPEF), Nordiska Miljöfinansieringsbolaget (NEFCO), NORDTEST og Nordisk Investeringsbank (NIB). Klaus Elmo Petersen har vært koordinator for prosjektet i 1997 og fortsetter fram til utgangen av 1999. Statistikk Nordpraktik 1997 (antall praktikanter) fordelt på mottakerland i Norden og "avsenderland" i nærområdene:
7.3 Foreningene Nordens Ungdom (FNU) FNU er et samarbeidsorgan som består av de nasjonale Norden-foreningenes ungdomsorganisasjoner eller tilsvarende organ i de nordiske land og selvstyrende områder. I 1997 deltok Foreningen Nordens Ungdom ( Danmark), Pohjola Nordens Ungdomsförbund (Finland), SORLAK (Grønland), Nordklubburin (Island), Klubb Norden (Norge), Foreningen Nordens Ungdomsforbund (Sverige), I tillegg samarbeides det med Færøyenes Ungdoms Råd (FUR) og Ålands Ungdoms Råd (FÅR). I 1997 har FNU vært ledet av Ingrid Pelin, Sverige med Bjarne Nigaard, Danmark som nestleder. Det har i løpet av perioden blitt avholdt to samarbeidsmøter i Island 15. februar og i Danmark 17.-19. oktober. Leder eller nestleder har dessuten deltatt i FNFs presidiums- og direktørmøter i løpet. I Island har Ungdomennanefnd Norrænas felagsin nå overtatt etter Nordklubburin. FNU har prioritert følgende aktiviteter i perioden: Felles nordisk ungdomsavis GORM som har kommet med tre nummer i perioden. Denne har gått til samtlige medlemmer i FNU systemet samt til alle Nordjobb søkere. Tilbakemeldingene på avisen er positive og den vil derfor bli videreført som satsningsområde i neste periode. FNU har i perioden arbeidet med å støtte felles nordiske aktiviteter som f.eks: felles utdanningstilbud til medlemmene og Cafe Norden i København med ca 120 deltakere. Dette er en tradisjon som skaper gode relasjoner mellom medlemmer i Foreningene Norden. I løpet av perioden har FNU revidert samarbeidsavtalen og handlingsplanen. FNU har også arbeidet meget aktivt med omstrukturering av sekretariatet og arbeidsoppgavene, og har utarbeidet en handlingsplan med målsetninger for neste periode, der arbeidsoppgavene er fordelt mellom medlemsorganisasjonene. Dette kunne gjøres med økonomiske støtte fra FNFs presidium og medlemsorganisasjonene har nå ansvaret for oppgaver som: utarbeidelse av felles nordisk informasjonsmateriell, GORM, intern informasjon til medlemmer, idebank, medvirkning i Nordjobb-prosjektet, Cafe Norden, utdannelse av funksjonærer og felles lederkonferanse for lokallagsledere. FNUs representant ved Ungdomens Nordiske Råd var Magnus Øster fra Pohjola-Nordens ungdomsförbund i Finland.
Initiativet til Nordliv-prosjektet ble tatt av Pohjola Nordens historienemnd i 1992. Målsettingen var at Norden-foreningene gjennom en samordnet kampanje skulle "fördjupa kännedomen om nordisk historia och nordisk samhällsliv och väcka intresset för nordisk livsstil under forna tider, idag och i framtiden". Ved Nordisk Råds sesjon i Oslo i 1993 fikk forslaget bred støtte og på bakgrunn av Rådets rekommandasjon besluttet Nordisk Ministerråd (kulturministrene og undervisningsministrene) i april 1994 å støtte prosjektet med DKK 10 mill under årene 1995-97 med 1994 som et forberedelsesår. Organisasjon og tyngdepunkter Tyngdepunktene har imidlertid vært lagt på de nasjonale prosjektene, og Norden-foreningene har opprettet spesielle finansieringsordninger, hvor også midlene fra Nordisk Ministerråd har inngått, og som finansierer en lang rekke prosjekter som nettopp har satt fokus på vår felles nordiske historie og nordisk samfunnsliv slik dette har påvirket folks hverdag også i lokalsamfunnene. Omfanget av aktivitetene og aktørene har variert fra land til land, men felles for alle Nordliv-programmene er at det har vært lagt vekt på å knytte felles nordisk historie og samfunnsutvikling til forholdene i de lokalsamfunn hvor folket bor og virker. Norden-foreningene og Nordliv-komitéene har samarbeidet med en lang rekke muséer, bibliotek, lokale arkiver og historieforeninger om utstillinger, undervisningsopplegg, studieprogram og andre presentasjoner og praktiske aktiviteter som har understreket hvordan det nordiske fellesskapet har vokst fram opp gjennom årene. Det har vært et formål for Nordliv-prosjektet å aktivisere så mange som mulig. Fellesnordiske Nordlivprosjekter I 1997 ble det gjennomført følgende prosjekter:
Nordliv-prosjektet ble avsluttet ved utgangen av året, og en sammenfattende rapport om hele prosjekttiden vil foreligge i begynnelsen av 1998.
Kurs i nordisk samarbeid ble også i 1997 lagt til Nordens folkliga akademi, Gøteborg. Kurset arrangeres for nylig ansatte medarbeider i nordiske samarbeidsorgan, nordiske institusjoner og organisasjoner, eller som har oppgaver i tilknytning til nordiske komitéer, arbeids- og styringsgrupper, arbeider som prosjektledere eller på annen måte deltar i nordisk samarbeid. Kurset gir en bred innføring om bakgrunnen og formålet med det nordiske samarbeidet, belyser arbeidsoppgaver og arbeidsformer og medvirker til å bygge nettverksgrupper. Årets kurs tok spesielt opp det nordiske samarbeidet innenfor de tre søylene, Norden-samarbeidet, Europa-samarbeidet og Nærområde-samarbeidet. I gruppearbeid behandlet deltakerne Norden på Internett, hvor de fikk informasjon og gikk gjennom hva som finnes av Norden-informasjon på nettet og hvordan dette kan brukes. Dessuten ble nordisk prosjektarbeid gjennomgått, hvor Nordisk Ministerråd belyste regler for prosjektfinansiering og prosjektvirksomhet. På årets kurs deltok det i alt 52 deltakere og evalueringen av kurset viser at deltakerne i år også var svært tilfredse med kurset og at informasjonen var relevant og ga forståelse av hva det nordiske samarbeidet går ut på. Deltakerne poengterte at kurset gir en unik sjanse for å bli kjent med andre som arbeider med Nordisk samarbeid og gir muligheter for å opparbeide seg et nordisk nettverk. For senere kurs mente flere av deltakerne at kurset skulle være mer "grasrotorientert", at det skulle bli tatt opp mer om hvilken rolle og oppgaver de enkelte institusjonene har, samt eksempler på konkrete prosjekt og om hvordan en samarbeider i disse prosjektene nordisk.
Nordskol er en støtteordning under Nordisk Ministerråds Nordmål-prosjekt og har til formål å stimulere til et praktisk samarbeid over grensene mellom lærere og elever i grunnskolen. Ministerrådet økte bevilgningen til Nordskol for 1997 til DKK 200 000,- og dette førte til at Foreningene Nordens Forbund kunne fordoble antallet skoler som fikk støtte i 1997. Ordningen administreres av Foreningene Norden Sverige og i alt ble SEK 245 900,- fordelt som Nordskol-stipendier. Antallet søkere i 1997 var 119 og av disse kunne 56 prosjektopplegg støttes med stipendier. I gjennomsnitt var stipendiene på SEK 4 400,-. Fortsatt kunne flere prosjekter vært støttet hvis det var midler til det. Antall tildelte Nordskolstipendier i årene 1993-1997
Nasjonal fordeling av søknader, samt bevilgede stipendier i 1997:
7.7 Nordiske Informasjonskontorer De nordiske informasjonskontorene ble opprettet i 1981 etter beslutning av Nordisk Ministerråd i samarbeid med Foreningene Norden. Kontorenes oppgaver skulle være å spre informasjon om det offisielle nordiske samarbeidet, koordinere nordiske aktiviteter i de aktuelle regionene og samtidig virke som distriktskontorer for Norden-foreningene. En forutsetning for ministerrådets støtte til Norden-foreningene var at kontorene skulle finansiere minst 50% av kostnadene selv. Fra høsten 1981 ble virksomheten innledet i Finland (Jyväskylä og Vasa), Sverige (Umeå og Göteborg), i Norge (Alta), i Island (Egilstadir) og på Åland (Eckerö). Senere har kontorenes virksomhet flere ganger blitt vurdert og Nordisk Råd oppfordret ministerrådet i 1986/87 å fortsette å gi støtte til denne informasjonsvirksomheten. I 1988 besluttet Ministerrådet å fortsette delfinansieringen av kontorene. Kontorene ble evaluert siste gang i 1994. Informasjonpunktet i Sydslesvig ble opprettet 15. mai 1997 med kontorsted i Flensburg for å arbeide med nordisk informasjon i Sønder-Jylland og Slesvig-området. Det har i 1997 vært ni informasjonskontorer/informasjonsaktiviteter i virksomhet: Jyväskylä og Vasa i Finland, Akureyri i Island, Alta og Arendal i Norge og Umeå og Göteborg i Sverige. I Danmark er informasjonsarbeidet knyttet til informasjonstidsskriftet NordNu som utgis av Foreningene Norden, Danmark og Informasjonspunktet i Sydslesvig. Støtten til de regionale informasjonskontorene inngår som fast post på Ministerrådet budsjett. I 1997 ble det også bevilget ekstra midler til IT-utstyr ved informasjonskontorene fra Nordisk Ministerråd og kontorene har nå e-postadresser og er knyttet til Internett. Beløpet disponeres av FNF og fordeles mellom de 7 ordinære kontorene og informasjonstidsskriftet og informasjonspunktet
Orkester Norden ble i 1993 innledet som et samarbeidsprosjekt mellom Foreningene Nordens Forbund, Lionsklubbene i Norden og de nordiske seksjoner av Jeunesses Musicales (Musikk og Ungdom). Orkester Norden har til formål å styrke samholdet mellom nordisk ungdom, utvikle kunnskapen om nordisk musikk, og å synliggjøre vår rike fellesnordiske kulturarv. Det har som ambisjoner å tilby unge nordiske symfonimusikere muligheter til å arbeide med et nordisk musikkrepertoar under ledelse av nordiske orkesterledere på høyeste musikalske nivå og med solister av internasjonalt format. Orkesterets turnéer har gitt ungdommene muligheten for å utvikle musikalske og menneskelige kontakter med unge musikere i alle nordiske land. Den kunstneriske utviklingen av Orkester Norden har vært godt forankret i de nasjonale musikkmiljøene og musikerorganisasjonene. Prosjektet har under de første årene vært ledet av en styringsgruppe på fem personer som i tillegg til å representere hvert sitt nordiske land (Norge, Danmark, Island, Sverige og Finland), har representert initiativtakerne Lions, Foreningen Norden og Jeunesses Musicales, samt Norsk musikkråd og Svenska Rikskonserter. I løpet av 1996 ble prosjektet på oppdrag av Nordisk Ministerråd evaluert av Nordisk Musikkomité, NOMUS som bl.a. konkluderte med at "Kommittén har svårt att finna ett bättre sätt att investera nordiskt på än Orkester Norden. Den nordiska nyttan med Orkester Norden är långsiktig och mycket stor". NOMUS anbefalte at orkesteret skulle gis en flerårig økonomisk planleggingsramme og et fast bidrag fra Ministerrådet på DKK 1 mill årlig. Nordisk Ministerråd, kulturministrene fulgte anbefalingene fra NOMUS og orkesteret er nå sikret en betydelig grunnfinansiering de kommende årene. I 1997 ble derfor styringsformene for prosjektet reorganisert og det ledes nå av et styre som består av representanter fra Lions i Norden, Foreningene Nordens Forbund, Jeunesses Musicales i Norden, Norsk musikkråd, Svenska Rikskonserter, Nordiska Konservatorierådet og en representant fra deltakerne i orkesteret. NOMUS deltar i arbeidet i styret som observatør. Unnur Maria Ingólfdóttir, Foreningen Norden, Island er Foreningene Nordens Forbunds representant i styret. Norsk musikkråd og Svenska Rikskonserter deler sekretariatsoppgavene, med Svenska Rikskonserter som prosjekt- og turnéansvarlig. Til orkesteret er det også knyttet et hederspresidium der fremtredende nordister nå bistår på ulik vis orkesteret med informasjon og kontaktarbeid. I hederspresidiet deltar tidligere president Vigdis Finnbogadóttir, tidl. statsminister Anker Jørgensen, tidl. statsminister Odvar Nordli, tidl. statsminister Thorbjörn Fälldin og tidl. riksdagspresident Elsi Hetemäki-Olander. Seminaret, som innleder orkestersesongen, ble i 1997 holdt ved Ingesund Musikhögkola, Arvika, Sverige i dagene 23. juni til 1. juli. Den påfølgende turnéen foregikk i tiden 2.-8. juli i Sverige og omfattet konserter i Arvika, i Rättvik i samarbeid med festivalen "Musik ved Siljan", i Junsele i samarbeid med "Musik- och konstveckan", i Piteå under Festspillene og i Stockholm, Stadshuset. På programmet sto Jean Sibelius, symfoni nr.7, Mozart, Der Vogelfänger bin ich ja (fra Tryllefløyten), W Peterson-Berger, Böljevals og Här dansar Fridolin samt Alexander Skrjabin, Symfoni nr 2. Dirigent og kunstnerisk leder var Paavo Järvi og solist sangeren Ingvar Wixell. Konsertene var godt besøkt, og orkesteret ble igjen møtt med begeistring både hos publikum og presse.
Orkester Norden. Antall søkere og antall deltakere 1993-97:
Orkester Norden. Deltakere fra de enkelte land:
8. VENNSKAPSKOMMUNESAMARBEIDET Kontakten mellom enkeltmenneskene og lokalsamfunnene har i alle år vært en viktig sak for Norden-foreningene og fra slutten av 1940-årene kom dette inn i nye og aktive former gjennom vennskapskommunesamarbeidet. Det sentrale i vennskapssamarbeidet er å bringe folk på lokalt og kommunalt plan sammen i et nettverk over hele Norden, og ca 1000 kommuner har i årenes løp opprettet vennskapskontakter i Norden . Aktiviteten i disse vennskapskjedene har over tid variert, men under arbeidsåret har Forbundet fortsatt arbeidet med å se over samarbeidsformene med sikte på å fornye og tilpasse de til dagens behov og arbeidsmuligheter. Norden-foreningenes direktører tok allerede i september 1995 initiativet til en arbeidsgruppe som la fram en rekke forslag til hvordan Norden-foreningene skulle styrke vennskapssamarbeidet. I 1996 ga Presidiet prioritet for en sterkere innsats fra foreningenes side for å oppgradere vennskapsarbeidet der det inngikk at foreningene skulle samarbeide om å lage en brosjyre om vennskapssamarbeidet, samt at det skal lages et opplegg for en kartlegging (enquete) over aktivitetene i de nordiske vennskaps-kommunene og finansieringen av disse. Det skulle også vurderes hvilke muligheter det var for en bredere forskning om vennskapssamarbeids betydning for det nordiske samarbeidet. Dessuten var det planen å utarbeide et opplegg for felles nordisk dataregister for vennskapsforbindelsene, samt at foreningene skulle forberede et opplegg for drøftinger med Nordisk Ministerråd om en støtteordning for det nordiske vennskapssamarbeidet gjennom etablering av et "Vennskapsfond". Dette siste ble tatt opp under arbeidet med Nordisk Ministerråds utredning om samarbeidet med de frivillige organisasjonene i Norden, men førte ikke til noe resultat. Arbeidet med disse forslagene har fortsatt i 1997 og foreningenes direktører hadde vennskapsarbeidet på dagsorden på flere møter.
Samarbeidet mellom foreningenes skoleansvarlige har fortsatt etter de retningslinjer som ble trukket opp i 1995. Etter forslag fra Pohjola Norden har foreningene arbeidet med opplegget av et aktivitetsprogram for foreningenes samarbeid med skolene med temaet "Framtiden er din - et nordisk tema i skolen 1999". På en konferanse i Åbo 12. og 13. april for de skoleansvarlige i foreningene ble opplegget av dette prosjektet drøftet. Nordisk Råd tok under året etter initiativ fra Rådet informasjonsutvalg opp en diskusjon om planer for en skoletjeneste knyttet til Rådets sekretariat som skulle bidra til å styrke kunnskapene om Norden blant barn og unge. FNF formidlet informasjoner til Rådssekretariatet om den kontakten foreningene har til skoler, lærere og elever og den virksomheten som pågår i foreningenes regi. Dette innledet diskusjoner mellom Nordisk Råds referansegruppe for skoletjenesten og foreningene for å kunne knytte Rådets planer sammen med foreningenes opplegg for "framtidsprosjektet". Nordisk Råd har ved årets utløp ikke tatt stilling til hvordan denne skoletjeneste eventuelt skal organiseres. De skoleansvarlige ved foreningene drøftet bla. "framtidsprosjektet, og Nordisk Råds planer om skoletjenesten på et møte i Sydslesvig 5. - 6. september". I løpet av sommeren kom det opp et medlemsforslag i Nordisk Råd om å organisere en utvekslingsordning for elever i grunnskolen, Nordplus-mini, basert på et femårig forsøk. FNF uttalte seg om disse planene og støttet dette forslaget, uttalelsen er gjengitt i denne årsmeldingen. Rådet så positivt på Norden-foreningenes engasjement og vilje til å delta i gjennomføringen av prosjektet, og viste i denne sammenheng til de gode erfaringene en har med Nordplus og Nordjobb i Norden-föreningenes regi. Medlemsforslaget ble behandlet under Nordisk Råds sesjon i Helsingfors i november og ble der vedtatt. Arbeidet med å forberede og gjennomføre prosjektet er ved årets utgang tatt opp av Ministerrådets arbeidsgruppe for nordisk skolesamarbeid. I lys av dette har foreningene derfor drøftet hvordan "framtidsprosjektet" og planene om Nordplus-mini kan samordnes og hvilke oppgaver foreningene kan påta seg i gjennomføringen av denne utvekslingsordningen for skoleelever. Disse diskusjonene er ved årsskiftet ikke avsluttet.
10. KONTAKT MED SAMARBEIDSPARTNERE I NÆROMRÅDENE Det er nå organisert Norden-foreninger i Estland, Latvia, Litauen og i St.Petersburg. Disse samler nordisk interesserte medlemmer til et arbeid for å spre kunnskaper om Norden i hjemlandene og til å holde kontakter med Norden-foreningene i de nordiske land. Både foreningene i Latvia og St.Petersburg er også nyttige kontakter for FNF og foreningene ved bla. gjennomføringen av Nordpraktik og de deltar også i forberedelsene av Østjobbprosjektet som skal gjennomføres i 1998. I tillegg til dette er det organisert Nordklubber blant tidligere deltakere i Nordpraktik både i Estland, Latvia, Litauen og St.Petersburg, hvorav Nordklubben i St.Petersburg har ca 300 medlemmer både fra Nordpraktik-prosjektet og andre nordisk interesserte ungdommer. Norden-foreningen i Estland ble opprettet i 1989 og har lokallag i flere kommuner. Foreningen arrangerte i juli et fellesmøte i Runö med Norden-foreningen i Latvia der de to foreningene besluttet å rette en henvendelse Foreningene Nordens Forbund om at de kunne tas opp som medlemmer i Forbundet med de "skyldigheter och rättigheter som detta medför". Norden-foreningen i Latvia ble opprettet i 1991 og har nå 188 medlemmer. Det er lokallag i flere kommuner, hvorav den største er i Riga. De deltar bl.a. i arrangementer som organiseres av Nordisk Informasjonskontor i Riga og arrangerte i september et møte mellom frivillige organisasjoner i Latvia hvor en bl.a. diskuterte de frivillige organisasjonens rolle i demokratiseringsprosessen. De arbeider med dessuten med skolekontakter og vennskapssamarbeid. Norden-foreningen i Litauen ble startet i 1997 og samler Norden-interesserte fra Vilnius-området, men har også medlemmer fra andre deler av Litauen. Foreningen er nå under oppbygging og har kontakter til de bilaterale vennskapsforeningene mellom Litauen og de nordiske land. Også i det litauiske parlamentet er det en Norden-gruppe. Foreningen Norden i St.Petersburg ble etablert i 1996 og er den eneste frivillige organisasjonen (NGO) Russland som har til særlig formål å arbeide for utviklingen av økonomiske og kulturelle forbindelser med de nordiske land. Arbeidsfeltet er kontaktene mellom Norden og St.Petersburg/Leningrad. I foreningen deltar både statlige og ikke-statlige organisasjoner, bedrifter og myndigheter og er foreningen et sentrum for russisk-nordiske kontakter innen næringslivet og kulturområdet. Foreningen har en rekke aktiviteter og er blant annet engasjert i Nordklubben som samler tidligere Nordpraktikanter i området, Norden-interessert ungdom og andre, og som drives i nær kontakt med Nordpraktik-prosjektet og Nordisk Informasjonskontor i St.Petersburg. Blant foreningens aktivitene i 1997 inngikk et seminar om å etablere seg i Russland for nordiske bedrifter, feiringen av Astrid Lindgrens 90 års dag, en tegnekonkurranse for barn, nordisk næringsmiddel-messe, Islandsdager, nordisk turist-workshop, et seminar om forsikringssystemene i Norden for russiske bedrifter samt St.Petersburg-dager i Åbo, som er vennskapsby til St.Petersburg. På Presidiets junimøte i Helsingfors deltok representanter fra foreningene i Latvia, Litauen og St.Petersburg. En kunne da konstatere at det var økende aktiviteter i disse foreningene, at Norden-foreningene og FNF på det grunnlaget bør øke kontakten til disse foreningene. Presidiet besluttet at FNF skal ha årlige møter med Norden-foreningene i Baltikum og St. Petersburg. Som svar på anmodningen fra foreningene i Estland og Latvia besluttet Presidiet at det skal inngås en samarbeidsavtale med disse foreningene basert på årlige møter og konkrete samarbeidsprosjekt med FNF og foreningene i Norden.
Under arbeidsåret har det vært nær kontakt med Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. Presidiets medlemmer har deltatt Nordisk Råds Kulturkonferanse i Oslo 3.-4. mars og Nordisk Råds 49. sesjon i Helsingfors 10. - 13. november. Dessuten har generalsekretæren deltatt i Nordisk Ministerråds kulturkonferanse i Paris 3. - 4. september om den nordiske identitet. Mats Jönsson representerte Forbundet på Ministerrådets årlige ordførermøte for kultursektorens fagkomiteer og styringsgrupper i Hornbæk 9. - 10. september. Generalsekretæren har hatt flere møter med Ministerrådets generalsekretær og Nordisk Råds direktør, med den norske og svenske ordføreren i Nordisk Samarbeidskomite, samt med den norske ordføreren i Samarbeidsministerrådet og Nordisk Råds President. Han deltok også ved de nordiske årsmøter i Sydslesvig 30. - 31. mai. Generalsekretæren representerte også FNF i Ministerrådets referansegruppe for arbeidet med Ministerrådets strategi for den ideelle sektoren, der også Norden-foreningene i Island, Åland og Færøyene deltok som sine lands og selvstyrende områders representanter. Generalsekretæren deltok også på en dagskonferanse 23. januar i Stockholm om forskning om den frivillige sektoren arrangert av Sköndalstiftelsen. Dessuten har han deltatt i styremøte for Nordisk Informasjonskontor i Alta 29. januar, og på anmodning av Foreningen Norden, Norge i forberedelsesmøte om Nordkalottkonferansen 1998. Han deltok dessuten på en dagskonferanse det norske utenriksdepartementet arrangerte i Oslo 5. november om norsk Baltikum-politikk. Han foreleste ved kurs for baltiske organisasjonsledere ved Nordens Folkelige Akademi 4. desember og FNF-sekretariatet hadde opplegget av studiebesøk for deltakere i dette kurset i Oslo. Ann-Charlotte Jacobsen har hatt til oppgave å følge arbeidet i Foreningene Nordens Ungdom, skolesamarbeidet og Nordjobb-prosjektet. Hun har derfor deltatt på de møter som har vært holdt i disse sammenhenger.
12. REMISSUTALELSER TIL MEDLEMSFORSLAG TIL NORDISK RÅD OG ANDRE UTTALELSER Forbundet har uttalt seg om medlemsforslag A 1153/nord Nordplus-mini. Dessuten har Presidiet uttalt seg om den nordiske språkforståelsen. Generalsekretæren utarbeidet et notat om Nordisk Kulturfonds fordeling av midler som ble sendt Nordisk Ministerråd og Kulturfondet.
13. PUBLIKASJONER FRA FORENINGENE NORDENS FORBUND I 1997 Forbundet har utgitt følgende publikasjoner, brosjyrer og rapporter:
14. VEDLEGG 14.1 Medlemsforslag om Nordplus-mini (A 1153/nord) - uttalelse fra Foreningene Nordens Forbund Foreningene Nordens Forbund er gitt muligheter til å uttale seg om det foreliggende medlemsforslaget A 1153/nord om Nordplus-mini. I tillegg er Norden-foreningene i de enkelte land gjennom nasjonal remiss gitt tilsvarende muligheter. Den uttalelsen som Foreningene Nordens Forbund nedenfor gir til forslaget er drøftet med Norden-foreningene i de respektive land. Allment Norden-foreningene har i høy grad erfart at denne interessen i første rekke stimuleres når de unge selv kan delta i praktisk kontaktvirksomhet og utvekslinger med barn og ungdom i de andre nordiske land. Dette gjelder f.eks. gjennom det nordiske brevvekslingsprosjektet som årlig stimulerer mellom 8-10 000 barn til å skrive brev til hverandre i Norden. Det gjelder også de utvekslingsordningene foreningene allerede administrerer på oppdrag av nasjonale myndigheter og Nordisk Ministerråd, bl.a. Nordjobb og Nordskol, og det gjelder ikke minst de kontakt- og utvekslingsaktivitetene som skjer innenfor vennskapskommunesamarbeidet. Alle barn bør ha muligheter for en nordisk
opplevelse Nordplus-mini bør inngå i et undervisningsopplegg
På bakgrunn av de erfaringer Norden-foreningene har, bør derfor skoleutvekslingen bli en del av et bredere undervisningsopplegg om Norden. Reisene bør planlegges i fellesskap med de skoler og klasser som skal besøkes, og brevveksling og utveksling av læremiddel etc. bør være en sentral del av forarbeidet. De tradisjonelle vennskapsbykjedene bør være naturlige utgangspunkt for valg av vennskapsskoler og reisemål. Både gjennom kontaktene med skole- og lærermedlemmene, som er det mest omfattende nordiske nettverket på grunnskolenivået, gjennom den aktiviteten foreningene under mange år har hatt overfor skolene, og ikke minst på bakgrunn av erfaringene med det nordiske brevvekslingsprosjektet vil derfor Norden-foreningene kunne bistå i gjennomføringen av Nordplus-mini. Norden-foreningene har fulgt Nordisk Råds diskusjon om styrket informasjonsinnsats overfor barn og ungdom i Norden. Vi har gjennom egen erfaring kunne registrere at det dels mangler oppdatert undervisningsmateriell og undervisningsopplegg som kan stimulere interessen for Norden blant skolelever, men også at det materiellet som nå finnes er relativt dyrt for skolene. Det behøves også undervisningsopplegg som kan stimulere skolene og lærerne til bredere og tettere kontakt over landegrensene i Norden. Vi vil derfor anbefale at en under det innledende arbeidsåret for Nordplus-mini legges vekt på at utvikle undervisningsopplegg og pedagogiske anvisninger for skolene. Nordplus-mini må ikke redusere den nasjonale støtten til
utvekslingsprogrammer Samarbeid med transportselskapene Etter foreningenes vurdering er det særlig viktig å kunne tilby rimelige transportkostnader for deltakere fra og til de Vestnordiske områdene, Island, Færøyene og Grønland. Vi vil derfor anbefale at en legger særlig vekt på at Nordplus-mini kan bli en aktiv supplerende ordning til Vestnordenstipendiene for å fremme kontaktene med disse områdene. Det administrative opplegget For denne ordningen må en dessuten regne med at antallet søknader vil bli langt flere da antallet grunnskoler og skoleklasser i Norden er større, og det vil trolig være noe større behov for å bistå skolene/lærerne med å opprette kontakter i de andre nordiske land og i den praktiske planleggingen og gjennomføringen av utvekslingen, ikke minst på bakgrunn av at elevene her er yngre. Her vil derfor de nordiske nettverkene som er etablert gjennom vennskapskjedene og Norden-foreningene kunne hjelpe til med å gi barna et godt og trygt opphold i Norden. Oppsummering
14.2 Uttalelse fra Foreningene Nordens Forbund om det nordiske språksamarbeidet FLERE SPRÅK - ÉTT FELLESKAP Foreningene Nordens Forbund har under arbeidet med nytt prinsipprogram for virksomheten drøftet det nordiske språksamarbeidet som det nordiske samarbeidets og fellesskapets grunnleggende forutsetning. Den debatt som har pågått i de nasjonale Norden-foreningene under flere år har særlig understreket den betydning språkfellesskapet i Norden har for de nordiske folks samarbeid. Det nordiske samarbeidet er det eneste internasjonale samarbeidet som er basert på et nært fellesskap i språk og kultur. Annet internasjonalt samarbeid er bestemt av enten landenes økonomiske eller sikkerhetspolitiske interesser. Derfor mener vi at det er viktig å fastholde en aktiv innsats, både felles nordisk og i hvert av våre land, for å bygge ut den nordiske språkforståelsen. Vi mener at investeringer i det nordiske kultur- og språkfellesskapet, i tråd med diskusjonen om den nordiske nytte, fullt ut vil betale seg og at investeringene vil komme mangfoldig igjen. Det nordiske språk- og kulturfellesskapet vil i framtiden ha en vesentlig betydning for vår forståelse av hvor vi kommer fra, hvem vi er og hvem vi hører mest sammen med. Vi har sett det som et dårlig politisk signal at Nordisk Ministerråd i 1996 besluttet å legge ned Nordisk Språksekretariat. Men når denne beslutningen nå er gjennomført, forutsetter vi at Nordisk Ministerråd, Nordisk Råd og de nordiske regjeringene på en aktiv måte sikrer at de oppgavene som ble løst av Nordisk Språksekretariat nå bli ivaretatt med minst like stor styrke i det nordiske samarbeidet, og at dette gis en sterk forankring i det nye samarbeidsorganet, Nordisk Språkråd som de nasjonale språknemndene nå selv har opprettet og i andre faglige miljøer, som for eksempel Nordterm. Foreningene Nordens Forbund oppfordrer de nordiske regjeringene til å sikre at emner om våre lands språk og kultur blir tydelig innarbeidet i undervisningen i alle relevante fag i grunnskolene, i ungdomsutdanning og i den høyere utdanningen og da særlig i lærerutdanningen. Kunnskaper om Norden er stadig viktigere forutsetninger for å forstå en stadig mer nærværende omverden. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oppdatert 28.
juni 1998
Redaktør:
Audun Bakke
Vevmester: Vevmakern